Huskatten er vårt mest populære kjæledyr, men det faller også naturlig for den å jage og drepe andre dyr. Dessuten kan den potensielt spre smitte og parasitter.
Siden februar 2021 har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) jobbet med rapporten «Hold av katt: risiko for biologisk mangfold og dyrevelferd».
På eget initiativ har VKM vurdert hvilken risiko hold av katt i Norge utgjør for truede arter av blant annet fugl, amfibier og reptiler, og om det er god dyrevelferd å la katter løpe fritt.
Fredag lanseres rapporten.
Prosjektleder Martin Malmstrøm i VKM vil ikke lette på sløret rundt hva de har funnet, men bekrefter overfor NTB at dette er et tema som engasjerer og vekker følelser. For selv om huskatten har over 1000 år som elsket familiedyr i Norge, er den innført av mennesker, og den får ferdes fritt uten å være under oppsyn av eieren.
– Det er nok mye følelser på alle sider her. Vi håper at denne rapporten, som et solid og nøytralt kunnskapsgrunnlag, kan bidra til å minske polariseringen, sier Malmstrøm.
Bakgrunnen for prosjektet er blant annet en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening (nå
BirdLife ) fra 2018,
som konkluderte med at om lag sju millioner småfugl blir drept av katter i Norge hvert år.
– Katter er en stor belastning for fugler og smådyr i naturen. Dette er vårt ansvar siden det er vi som har innført katten hit, sier generalsekretær Kjetil Aadne Solbakken i BirdLife, som er veldig spent på hva VKM vil konkludere med.
Forfatterne bak rapporten fra 2018 påpekte at nettopp fordi huskatter stort sett kan ferdes fritt, har de ikke mistet sine opprinnelige jaktinstinkter. En ganske stor andel av eide huskatter jakter regelmessig på stedegent dyreliv.
– Dessverre jakter ikke huskatter kun på de artene som mennesker anser som skadedyr, som rotter og andre gnagere innomhus. De vet heller ikke hvor eiendomsgrenser går, og har dermed anledning til å jakte det som måtte være av ville dyr og fugler som finnes i nærmiljøet, skrev BirdLife i sitt sammendrag.
I mandatet til VKM
påpekes det at i tillegg til individene som blir drept av katt, blir en lang rekke individer enten skadd eller skremt av katt.
Predasjon, heter det, når et individ jakter på og spiser hele eller deler av et annet, levende individ. I naturen vil predasjon forekomme som et samspill mellom arter som hører hjemme der. De som jakter og de som jaktes på, tilpasser seg. Rapporten fra 2018
slo imidlertid fast at katter er å regne som en fremmed art.
– Mange tror katten er en naturlig del av norsk fauna, men de ville aldri vært her om det ikke var for oss mennesker, sier stipendiat innen evolusjonsbiologi Oddvar Heggøy ved Universitetsmuseet i Bergen. Han var med å skrive rapporten.
Han sier Artsdatabankens definisjon av fremmede arter også burde omfatte forvillede/hjemløse huskatter.
Grunnen til at huskatten ikke anses som en fremmed art i norsk lovverk, er at tradisjonelle husdyrarter som var i utstrakt bruk i Norge per år 1700, er unntatt fra Artsdatabankens risikovurderinger for fremmede arter.
Huskatter utgjør en særlig fare for bakkehekkende arter, sjøfugl, vadere og spurvefugl. Heggøy understreker at man ikke kan klandre katten for dens predasjon, men eierne bør ta grep.
– Det er mye følelser knyttet til dette, når folk argumenter for og imot. Eiere har selvsagt et nært forhold til katten sin og vil det beste for den. Kanskje blir det derfor mye synsing rundt hvorvidt katters predasjon utgjør en risiko, sier Heggøy og sier at det er vanskelig å si hvor mye det har å si for fuglebestanden at katter jakter på dem.
– Vi vet ikke om det bare er svake og syke individer katten tar. Men likevel er antallet så høyt, at det kan ha mye å si for fuglearter lokalt, ikke minst når de bor tett på mennesker, sier han.
– Vi mener jo å ha vist at katten faktisk er et problem, men det er nok utover våre argumenter også mange som irriterer seg over alle katter som ferdes fritt i naturen, uten tilsyn, og som gjør fra seg i blomsterbed og sandkasser og lager mye støy.
På verdensbasis regnes ville tamkatter som en av de aller største truslene mot lokal fauna, ifølge VKM.
– Utegående katter kan også spre sykdomsfremkallende organismer og parasitter og potensielt SARS-CoV-2 til ulike dyr og mennesker, heter det mandatet for prosjektet.
I tillegg har VKM sett på kattens velferd. Når den løper fritt, utsettes den for betydelig risiko for å bli angrepet av vilt, som grevling og rev, og er utsatt for trafikk, forgiftning og mishandling.
Katter som ikke er kastrert/sterilisert, formerer seg også i norsk natur og gir opphav til ville tamkatter.
Dette er et problem man har sett mye av i andre land, med store populasjoner av villkatter i for eksempel USA og Australia.
VKM vil fredag også presentere tiltak for å forhindre eventuelle negative effekter rapporten har funnet av kattehold.
BirdLife har tidligere belyst tiltak katteeiere kan sette i verk for å forhindre at huskatten fanger fugler og for å stanse ukontrollert paring.
Det inkluderer å holde katten innendørs i morgentimene og på kvelden, når faren for at den skal ta fugler er størst. Bruk av halsbånd med farger og lyd, laget for å redusere predasjonsomfang, kan også hjelpe.
Ifølge Mattilsynet er det rundt 800.000 katter i Norge, hvorav 50.000 er forvillede og hjemløse. I «Kjæledyrrapporten 2022» anslås det at over 80 prosent av alle kattunger blir ID-merket og registrert. Hvis merking av katter påbys, vil det bidra til en ansvarliggjøring av eiere.
Å sterilisere/kastrere huskatter kan dessuten redusere risikoen for etablering av bestander av hjemløse katter.
I november 2019 avviste for øvrig EU kategorisk at det noen gang vil komme på tale å innføre påbud om at katter må holdes innendørs eller at katter må gå i bånd hvis de er ute. EU konkluderte med at retten til fri bevegelse gjelder huskatter, selv om de kan utgjøre en trussel mot fugler.
(©NTB)
