Cubas en gang staselige hjem smuldrer opp mens beboere lever i frykt for at husene kollapser. – Når det regner, faller det små steiner på meg, sier en av dem.
Midt på Villegas Street i hjertet av gamlebyen i Havanna står et toetasjes hus med en historie som strekker seg over hundre år tilbake i tid. I sin ungdom hadde det spreke farger, høye tak, smijernsrekkverk, romerske buer, og trapper dekket av hvit marmor.
Huset var så luksuriøst at det på folkemunne går rykter om at det tilhørte en flere hundre år gammel adelsfamilie fra Spania.
I dag er huset en skygge av seg selv, og på innsiden råder det kaos.
Takene i første og andre etasje er støttet opp. Det er stein og sand spredt overalt. Veggene sklir ut, og fasaden har forsvunnet helt. I tillegg stikker røttene til et tre gjennom veggen på et provisorisk toalett i bakgården der fugler har laget store reir.
Årtier med manglende vedlikehold, dårlig vær og en dypere økonomisk krise nører under frykten til beboerne for at hjemmet deres til slutt skal kollapse.
– Hvordan kan vi ikke leve i frykt? Når det regner, faller det små steiner på meg, sier Maricelys Colás, en pensjonert 64-åring som har bodd i huset sammen med sin 85 år gamle mor i 59 år.
Hun viser reportasjeteamet fra nyhetsbyrået AP soverommet sitt. Det er skittent og har sprekker langs veggene og taket. I rommet lukter det mugg.
– Om huset kollapser, så får du ikke akkurat en advarsel i forveien, fortsetter Colás.
Huset er et av mange en gang så luksuriøse hus på øya som de siste årene har forfalt – eller kollapset. Et lite steinkast unna, også på Villegas Street, raste et lignende hus sammen
i oktober. Tre mennesker mistet livet.
Den cubanske regjeringen har tidligere erkjent at landet står midt i en boligkrise, men at mangelen på materialer og penger gjør den vanskelig å bekjempe.
Cubas boligdirektør, Vivian Rodríguez, sa forrige måned at landet mangler over 800.000 boliger, spesielt i provinsene Havanna, Holguín, Santiago de Cuba og Camagüey.
Samtidig viser tall fra myndighetene at nesten 40 prosent av øyas 3,9 millioner boliger er i tilnærmet dårlig eller dårlig forfatning.
Mange cubanere har kritisert styresmaktene for å spytte enorme summer inn i hoteller og turisme – en næring som de siste årene har slitt med å ta av – istedenfor å løse den alvorlige boligkrisen.
Etter den kommunistiske revolusjonen i 1959 ble boligsektoren på Cuba underlagt streng kontroll og forvaltning av myndighetene. Økonomisk krise på 1990-tallet gjorde at boligmarkedet sakte, men sikkert ble liberalisert.
– Boligsituasjonen på Cuba er kritisk, sier Abel Tablada, professor ved fakultetet for arkitektur ved det teknologiske universitetet i Havanna, til AP.
Han har studert situasjonen i en årrekke og frykter at boligkrisen kan bli et uløselig problem.
– Gjenoppbygging og restaurering av delvis kollapsede boliger og bygninger vil kreve ressurser som den cubanske staten ikke har i dag, sier Tablada.
Maricelys og moren er en av seks familier som bor i det en gang staselige huset i Villegas Street.
Tre familier bor i første etasje, hvor det tidligere var en terrasse og bokvarter for tjenere. Colás og de siste familiene bor i den mer forringede toppetasjen, der sprekker florerer, og trappen knirker faretruende når du går i den.
57 år gamle Mario Luis Poll har bodd i første etasjen i 19 år. Han jobber som kunstrestauratør, men sier at når det kommer til å reparere huset, strekker ikke ferdighetene til.
Nylig kollapset gulvet i rommet over ham, og Poll viser AP en rekke provisoriske reparasjoner han har gjort for å prøve å holde taket sammen.
– Trestolpene som holder taket oppe, er nesten bare til pynt, sier han og trekker på skuldrene i resignasjon.
Over ham står den 47 år gamle musikeren Marcos Villa overfor flere problemer enn mangel på gulvplass: Grener fra et tre holder på å sluke badet hans.
Bortsett fra en eldre mann som midlertidig oppholdt seg hos en slektning, snakket AP med samtlige av beboerne da de var på besøk.
Alle familiene sier de desperat har bedt myndighetene om å få bo andre steder eller få tilgang på materialer til reparasjoner.
De sier de aldri har fått noe svar.
(©NTB)
