Norge er i dialog med EU om den omstridte fjerde energimarkedspakken. – Vi har lave skuldre, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Trass i at regjeringspartner Senterpartiet uttrykkelig har sagt nei til å innføre EUs fjerde energimarkedspakke, har Ap-styrte Olje- og energidepartementet (OED) ifølge kilder i Brussel i lang tid vært i dialog med EU om saken.
Det bekrefter også olje- og energiministeren overfor NTB.
– Vi jobber nå for å se på hvilke konsekvenser dette eventuelt har for Norge, og hvilket handlingsrom vi har, sier Aasland.
Han avviser at EU har lagt press på Norge i saken.
– Nei, det opplever jeg ikke. Vi har veldig lave skuldre, sier han – men vil ikke antyde noe om når vurderingene kan være i mål.
Samtidig er det vel kjent at EU er nokså irritert på Norges treghet når det gjelder å implementere felles regelverk. Det tok ti år før Norge ble med i EUs tredje energimarkedspakke.
Aasland står selv på spranget til Brussel for å delta på den 6. energikonferansen i regi av Norge og EU tirsdag. Der skal han blant annet ha samtaler med EUs energikommissær Kadri Simson.
Senterpartiet har på sin side for lengst satt foten ned for å innføre den jerde energimarkedspakken, eller Ren energi-pakken som den også kalles.
– Det mest alvorlige med pakken er at den i realiteten fullfører norsk integrasjon i EUs kraftmarked. Da er det ingen vei tilbake, sa parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet til Dagbladet
i forrige uke.
Partileder Trygve Slagsvold Vedum har tidligere uttalt at det er uaktuelt å sitte i en regjering som innfører pakken.
Aasland har følgende svar til Sps ultimatum:
– Det er ingen tvil om at dette er en følsom sak for oss alle. Så må vi behandle den saken med det som utgangspunkt og se om det finnes løsninger som gjør at vi kommer styrket ut, sier han.
– Jeg er veldig opptatt av å sikre nasjonal selvråderett over kraftforsyningen og full kontroll over investeringer i kraftsystemet vårt slik vi har i dag, føyer han til.
– Hvor viktig er det for Arbeiderpartiet å si ja til fjerde energimarkedspakke?
– Vi har gått gjennom det EØS-etterslepet vi har, og jobber jo selvfølgelig med de sakene som kommer og som er EØS-relevante, svarer Aasland diplomatisk.
Aasland mener også at den fjerde energimarkedspakken ikke endrer noe særlig på hovedprinsippene for kraftsamarbeidet med EU.
– De ble jo innført i forbindelse med den tredje energimarkedspakken, påpeker han.
Den fjerde energimarkedspakken ble vedtatt i EU i 2018 og 2019. Den består av åtte ulike rettsakter, blant annet et fornybardirektiv, et energieffektiviseringsdirektiv og en revidert forordning for energibyrået Acer, som har fått en større rolle og mer myndighet i det nye regelverket.
Det er blant annet det Senterpartiet steiler over.
Alle rettsaktene, bortsett fra én som allerede er vedtatt, vurderes nå for innlemmelse av Efta/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein.
Den videre saksgangen er imidlertid trolig også avhengig av hva Høyesterett kommer til i Acer-søksmålet som Nei til EU har anlagt mot staten.
Nei til EU mener Stortingets vedtak om å slutte Norge til Acer er i strid med Grunnlovens krav om avgivelse av suverenitet, som krever tre firedels flertall.
Høyesterett startet behandlingen av saken i begynnelsen av september, men har ennå ikke fattet en avgjørelse. Nei til EU har tidligere tapt i tingretten og lagmannsretten.
(©NTB)
