Norge og Russland har gjennom digitale forhandlinger blitt enige om en fiskeriavtale for 2024, melder regjeringen.
– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Enigheten sikrer en langsiktig og bærekraftig havforvaltning i nordområdene og er grunnleggende for at vi kan ta vare på torskebestanden og de andre artene i Barentshavet, sier Norges nye fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen skriver at avtalen med Russland er den viktigste bilaterale fiskeriavtalen Norge har.
* Totalkvoten for nordøstarktisk torsk for 2024 ble satt til 453.427 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Det innebærer en nedgang på 20 prosent fra årets kvote.
* Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges del av kvoten for 2024 vil være 212.124 tonn.
* Totalkvoten for hyse er fastsatt til 141.000 tonn for 2024, som er noe høyere enn det som fulgte av forvaltningsregelen. Norges del av kvoten for 2024 vil være 70.605 tonn.
* Det er fastsatt en totalkvote for lodde i 2024 på 196.000 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Dette er en økning på 134.000 tonn og den høyeste loddekvoten siden 2018. Den norske andelen utgjør 117.550 tonn.
* Totalkvoten for blåkveite i 2024 er fastsatt til 21.250 tonn. Det er en nedgang på 3750 tonn. Norges del av kvoten vil være 10 823 tonn.
* Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 70.164 tonn for 2024. Dette er en økning på 3385 tonn fra 2023. Norges del av kvoten vil være 48.518 tonn.
* I tillegg er partene enige om å fortsette arbeidet med forvaltningsregler for lodde, reker, snabeluer og blåkveite.
Myrseth sier at loddekvoten er den høyeste på flere år.
– Det er særlig gledelig at vi har fått en så høy loddekvote som 196.000 tonn. Dette er den høyeste loddekvoten siden 2018, sier hun og fortsetter:
– Vi er også fornøyd med at det ble en såpass stor reduksjon av blåkveitekvoten, fra 25.000 tonn til 21.250 tonn. Det er usikkerhet om situasjonen for denne bestanden, og da er det viktig at partene viser ansvar og reduserer kvoten, sier Myrseth.
Partene har også blitt enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram også i 2024, i tillegg å fortsette det langvarige forskningssamarbeidet om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet.
