Norge vil være med når EU forsterker sitt kvotesystem gjennom blant annet å inkludere skipsfart og landtransport. Det koster 5,5 milliarder kroner.
EUs nye kvotesystem ETS II skal etter planen føre til at utslippene fra de sektorene som omfattes – industri, luftfart, olje og gass, samt de nye sektorene transport og bygg – skal falle med 62 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.
Det er en klar økning i EUs tidligere mål om utslippskutt på 43 prosent, skriver EU-kommisjonen i en pressemelding
mandag kveld.
Da statsbudsjettet for neste år ble lagt fram fredag, ble det klart at Norge blir med i ETS II. Enkelt forklart er ETS II et nytt system for handel med utslippskvoter.
– Det europeiske kvotesystemet er en av grunnpilarene i norsk klimapolitikk. Det er svært viktig at norsk industri har like betingelser som resten av Europa og får forutsigbarhet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.
Samtidig med budsjettforslaget la regjeringen fram en lovproposisjon
for Stortinget om saken. Håpet er at Stortinget vedtar proposisjonen før jul, slik at norsk skipsfart kan ta del i kvotesystemet allerede fra 1. januar 2024.
I forlengelsen av ETS II har EU besluttet å opprette et sosialt klimafond for å legge til rette for en rettferdig omstilling. Fondet skal finansieres av salg av klimakvoter opp til et tak på 65 milliarder euro. Det innebærer at EU-landene ikke får disse inntektene selv.
For å få være med i ETS II må også Norge bidra til fondet. Den norske andelen av kvotesalget fra 2025 til 2027 er ifølge EU-kommisjonen verdt rundt 485 millioner euro, om lag 5,5 milliarder kroner.
– Dette er et fond som skal gå til land, regioner og næringer som strever med det grønne skiftet. Vi har sagt ja til å være med på å finansiere dette, sier Barth Eide til Dagens Næringsliv
, som først skrev om saken.
Ifølge nettavisen Energi og klima
fikk Norge imidlertid et ultimatum fra EU: Dere får ikke bli med i utvidelsen av kvotehandelen om dere ikke støtter EUs sosiale klimafond, het det fra den kanten.
Barth Eide bekrefter til nettavisen at beskjeden fra EU var tydelig.
Deler av det sosiale fondet er også øremerket til hydrogenprosjekter, noe Norge er svært ivrig på å være med på.
ETS II er imidlertid bare én stolpe i EUs store klimapakke Klar for 55, som skal gi utslippskutt på minst 55 prosent innen 2030.
To andre viktige elementer er den nye klimatollen, eller mer presist karbongrensejusteringsmekanismen, CBAM, og det nye regelverket for skog og arealbruk, LULUCF.
Men her teller Norge fortsatt på knappene. Særlig LULUCF har sådd splid innad i regjeringen. Senterpartiet er nemlig imot hele ordningen, som innebærer at Norge må kjøpe kvoter for milliarder fordi CO2-opptaket fra skog er mindre i dag enn på begynnelsen av 2000-tallet.
I andre departementer er derimot holdningen at klimapakken ikke er en meny der man bare kan plukke ut det man liker.
Ifølge Utenriksdepartementet faller CBAM utenfor EØS-avtalen. Dermed er ikke Norge forpliktet til å innføre klimatollen, som blant annet gjelder varer som sement og stål. Men UDs jurister har likevel anbefalt regjeringen å følge EU her.
Etter det NTB har grunn til å tro, vil regjeringen bestemme seg før jul.
(©NTB)
