Ikke siden 90-tallet har nordmenn brukt mer av inntekten på boliglån. Ifølge LO tilsvarer dagens rentebelastning en rente på 10 prosent på 90-tallet.
– En veldig stor andel av familienes budsjetter må gå til å betjene gjeld. De er nødt til å kutte ned på andre ting, men for en del familier er det vanskelig. De er i en veldig sårbar og presset situasjon, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til NTB.
Han er bekymret for gjeldsbelastningen nordmenn med boliglån står i, med stadig økende renter.
– Renten biter mye hardere nå enn før, fordi folk har måttet ta opp gjeld for å i det hele tatt delta inn i boligkarusellen de siste 20-30-årene, sier han.
Norge har hatt langt høyere rente fø, for eksempel på 80- og 90-tallet. Men Bjørnstad påpeker at nordmenn den gang hadde mindre lån.
Dessuten fikk man høyere skattefradrag for rentene man betalte.
– Gjelden i norske husholdninger har blitt så høy at dagens rentenivå, med bankrenter på rundt 6 prosent, tilsvarer et rentenivå på opp til 10 prosent på 1990-tallet for eksempel, sier Bjørnstad.
SSB-forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB) var inne på det samme i et intervju med NTB tidligere i måneden.
– Selv om prognosene indikerer at rentetoppen er nær, er vi ikke helt over kneika. Rentebelastningen til husholdningene ventes å øke. Vi skal helt tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å se et like høyt nivå som det vi venter til neste år, sa han.
LO-økonomen har flere ganger kritisert Norges Bank for å øke rentene for mye. Han mener mye av prisstigningen i Norge er importert fra utlandet.
Like fullt har sentralbanken varslet nok en renteøkning i desember.
– Norges Bank vurderer at de er nødt til å øke rentene for å bekjempe inflasjonen. Folk med gjeld blir da styringsparameteren i den økonomiske politikken, og det vil ha uheldige konsekvenser, sier Bjørnstad.
Han ber om tiltak fra regjeringen i statsbudsjettet som kommer i neste uke, og trekker fram bostøtteordninger og økt barnetrygd som eksempler på mulige tiltak.
– En ting er de som har lån og eier egen bolig. Men vi ser jo også at leieprisene for dem som ikke eier egen bolig, også skyter i været. Det er ikke noen bedre situasjon for dem.
Bjørnstad trekker peker på Sifo-rapporten som ble lagt fram tidligere i uken.
Den viser at 150.000 husholdninger i Norge er økonomisk «ille ute». I denne gruppen svarer 58 prosent at de har kuttet ned på matforbruket for å få råd til strømmen. 72 prosent har redusert sosial omgang.
En stor andel ligger også etter med å betale regninger, og Bjørnstad tror ikke nødvendigvis det blir bedre med det første.
– Allerede er det mange som sliter med å betjene lånene sine, sier han
(©NTB)
