Kontrollkomiteen vil ha oversikt over saker hvor utenriksminister Anniken Huitfeldt var inhabil som følge av mannens aksjehandler. – Nesten umulig, svarer hun.
Det fremgår i et brev som gir svar på flere oppfølgingsspørsmål kontrollkomiteen sendte til flere statsråder i regjeringen 14. september angående habilitetssakene.
Komiteen har stilt Huitfeldt tre oppfølgingsspørsmål om hvordan hun vurderte og håndterte sin habilitet fra sak til sak.
Blant annet vil komiteen vite hvilke råd hun fikk knyttet til ektemannens aksjeposisjoner og ber om en liste over hvilke beslutninger utenriksministeren har vært involvert i hvor hun nå mener hun var inhabil.
I svarbrevet oppgir Huitfeldt at man i så fall måtte gjennomgå «en betydelig mengde avgjørelser», blant annet dem der det kan ha vært stilt spørsmål ved hennes habilitet.
– Jeg registrerer at Huitfeldt ikke vil levere en fullstendig liste over sakene hun kan ha vært inhabil i. Det må vi vurdere hvordan vi skal forholde oss til, sier saksordfører Grunde Almeland til NTB.
– Det vil være en nærmest umulig oppgave å identifisere alle relevante beslutninger og deres eventuelle koblinger til min manns enkelttransaksjoner i aksjer, skriver Huitfeldt.
Brevet inneholder verken en liste over beslutninger eller over aksjehandler, til tross for at det tidligere er blitt klart at Huitfeldt har vært inhabil i en rekke saker. Kontrollkomiteen ber i sine spørsmål uttrykkelig om «en oversikt over alle beslutninger utenriksministeren har vært involvert i, hvor hun har vært inhabil».
Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal ha møte tirsdag ettermiddag for å diskutere hva de skal gjøre videre i sakene.
– Det viktigste for Venstre er at kontrollkomiteen gjennom behandlingen av habilitetssakene bidrar til å gjenreise folks tillit til politikere. Åpenhet og ryddige prosesser der det ikke er politikernes egeninteresser som råder, er helt essensielt for at demokratiet vårt skal fungere, sier Almeland.
Komiteen stiller også spørsmål ved hvorfor ikke statsråden gjorde seg kjent med aksjebeholdningen til ektemannen, når det gjennom en årrekke har vært praksis i UD at statsråden rapporterer om aksjeinnehav ved tiltredelse og senere ved endringer.
I slutten av august sprakk nyheten da Huitfeldt selv gikk ut og beklaget at hun ikke hadde gjort seg kjent med ektemannens aksjehandel mens hun har vært statsråd.
Hun anslo da at hennes ektemann Ola Flem hadde gjennomført rundt 100 transaksjoner i rundt 40 aksjer siden oktober 2021. Hun opplyste at hun ba departementet fryse all aktivitet som hadde direkte eller indirekte berøring med disse selskapene.
UD ba også om en vurdering av saken fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Konklusjonen at hun hadde håndtert dette feil.
Utenriksministeren skriver i sitt brev til kontrollkomiteen tirsdag at hun trodde hun hadde overholdt reglene knyttet til habilitetsbestemmelsene. Etter at lovavdelingen i Justisdepartementet kom med sin vurdering og understreket at statsråder har plikt til fortløpende å holde seg informert om nærståendes aksjeinnehav, er reglene blitt tatt inn i Håndbok for politisk ledelse.
– Hadde jeg hatt tilgang til dagens versjon av Håndbok for politisk ledelse i oktober 2021, ville jeg håndtert denne saken annerledes. Det fratar meg ikke for ansvar i denne situasjonen, men forklarer hvorfor jeg handlet som jeg gjorde, skriver Huitfeldt.
Blant selskapene ektemannen handlet i, er Kongsberg Gruppen, flyselskapet Norwegian og flere lakseselskaper. Huitfeldt har framholdt med styrke at hun ikke var klar over ektemannens aksjehandler og at hun uansett ikke har gitt ham ulovlig innsideinformasjon.
– Dette er jo straffbart å snakke om, så det er klart jeg ikke gjør det, sa hun til NRK 31. august.
Økokrim har gjort undersøkelser etter at det ble kjent at Huitfeldt hadde brutt habilitetsreglene da hun ikke var klar over ektemannen Ola Flems aksjehandel, og kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å åpne etterforskning i saken.
Omstendighetene i saken tyder på at Huitfeldt ikke har hatt kjennskap til hvilke aksjer ektemannen har handlet i, eller gitt informasjon som kunne påvirke handlingen, mener Økokrim.
