Økonomien har bedret seg noe hos enkelte samfunnsgrupper. Men to av tre i den mest utsatte dropper måltider på grunn av pengemangel, ifølge rapport.
– Tiltakene myndighetene har satt inn, har begynt å virke, og vi ser en liten økning til det bedre for noen grupper. Men dyrtiden er ikke over ennå, og vi ser at særlig de som har aller minst sliter, sier forsker Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
Tirsdag slapp de en rapport om husholdernes økonomisk trygghet for august. Tittelen på rapporten er «Det er ikke over ennå», og som tittelen tilsier, er det fremdeles vanskelige økonomiske tider i vente for mange.
– Vi er særlig bekymret for de 150.000 husholdene som befinner seg på det laveste trygghetsnivået, sier Poppe.
3.854 svarte på spørsmål i undersøkelsen, som ble gjennomført i august av Kantar.
Rapporten deler inn i fire kategorier når det gjelder økonomisk trygghet: De trygge, utsatte, sliterne og de som er «ille ute».
I alle kategoriene har det vært en svak økning fra forrige rapport, som kom i mars i år, med unntak av kategorien «ille ute», som er på status quo (6 prosent). 51 prosent befinner seg i kategorien trygge, en økning på 2 prosentpoeng. De utsatte er på 32 prosent (1 prosentpoeng økning fra sist), mens sliterne utgjør 11 prosent (1 prosentpoeng økning fra sist).
Tilgangen til mat blant de mest utsatte gruppe er det som bekymrer forskerne mest. I to tredeler av husholdningene i «ille ute»-kategorien har ett eller flere familiemedlemmer droppet måltider på grunn av pengemangel.
En firedel av «ille ute»-husholdene sier at noen i husstanden ikke har kunnet spise på en hel dag, og 17 prosent sier at dette skjedde tre eller flere ganger i løpet av de siste fire ukene da de svarte på undersøkelsen.
– Dette er tydelige tegn på at levekårene er i ferd med å bli svært trange for mange hushold som befinner seg nederst på trygghetsbarometeret, sier Poppe.
De som har minst, mangler sparepenger og tar opp lån for å få endene til å møtes, viser rapporten. Særlig boutgiftene trekkes fram som et stort problem for mange, også for boligeiere med boliglån.
Poppe tror vi må leve med både dyrere boliglån og høyere leiepriser en god stund fremover og mener konsekvensene av den høye prisveksten vil være tydelige fremover.
– Utgangspunktet for de kommende månedene med fortsatt høy prisstigning og renteoppgang er at vi nå har en andel av befolkningen som er svært dårlig stilt og som risikerer å få levekårene ytterligere forverret.
– Det er fortsatt et stort behov for kraftige og målrettede tiltak, både på kort sikt og for å motvirke langtidsvirkningene av dyrtiden. Det er ikke over ennå, sier han.
SV er dypt bekymret over utviklingen og mener rapporten er en rød alarm for Velferds-Norge.
– Det skal ikke være sånn at flere er nødt til å droppe måltider og legebesøk, mens bankene tjener milliarder, sier SV-leder Kirsti Bergstø.
– Nå må regjeringa erkjenne at de ikke har gjort nok for å stoppe at ulikheten øker og flere faller utenfor. Vi må stoppe dyrtida ved å sikre folks kjøpekraft og ta kraftige grep for omfordeling. Samtidig må vi regulere prisveksten i dagligvarer og husleie og ta kontroll over krafta for å stoppe høye strømregninger, sier Bergstø.
Hun får støtte av Rødts Mímir Kristjánsson, som sier det er fellesskapet og statens ansvar at alle har nok til å overleve i Norge.
– Det trengs en kraftig krisepakke mot den voksende forskjellskrisa. Og det må skje i det kommende statsbudsjettet. Vi må heve velferdsstatens minsteytelser så de går an å leve av, vi må vi kutte i regningsbunken til folk, og vi må sende regningen til dem som har tjent seg rike på krisa.
(©NTB)
