(+) USA gir ris til egen stuss & Gjødsel del 3.

Ida følger scriptet vi har vært inne på tidligere og smocker opp renten 0,25%. Ikke nok med det, hun varsler samtidig en smekk på fingra til mot Jul. Men det betyr jo ingenting, ungene skal ha gaver under treet. Ribba skal lages, om det så er ribbflasjon i vente og bestefar, han skal brygge tomtebrygg. Har vi ikke penger? Ingen problem: Kreditten lenge leve. Jeg har vært inne på tema kredittkrise , deglobalisering og bankkrise. Vel, det virker som om den kommer. Jeg har tidligere også meldt dette med at renten skulle opp 0,5-0,75% mot jul, slik at vi hadde rundt prosenten som ikke var i effekt enda.. Vel, her kommern.. Å høyere skal den nok, kanskje opp mot 6%, som da gir en utlånsrente på rundt 7,5?

JP over dammen derimot, han er noe bekymret og har tatt en pause. Han har vel lest om de nye rekordene USA har klart å dratt på seg. Kobeissi brevet har samlet opp..

<img width="943" height="920" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Bilde1-31.png" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-31.png 943w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-31-400x390.png 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-31-768x749.png 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-31-600x585.png 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-31-750x732.png 750w" sizes="(max-width: 943px) 100vw, 943px"> Men ikke nok med det, USA satte en annen rekord denne uken. For første gang i historien har den totale amerikanske føderale gjelden krysset en milepæl på 33 billioner dollar. Et tall som er så stort, at jeg gidder ikke prøve skrive det ned engang, det markerer også en bekymringsfull utvikling i landets økonomiske *HOST DEFLASJON INCOMING HOST HOST* . Siden "gjeldstaket-krisen" har USA lagt til 1 billion dollar i gjeld hver eneste måned. Dette er en økning som er uten sidestykke, og det viser hvor raskt gjelden har vokst. Over de siste fem årene har USA lagt til totalt 11,5 billioner dollar i gjeld.

Dette tilsvarer mer enn dobbelt så mye som landets årlige BNP.

Samtidig er USA på vei mot 1 billion dollar i årlige renteutgifter. Dette er en enorm sum, og det er bekymringsfullt at rentene snart vil være den største utgiften til den amerikanske regjeringen. Disse tallene er så store at de er vanskelige å forstå, men de illustrerer tydelig alvoret i situasjonen.

I nåværende tempo vil USA passere 50 billioner dollar i gjeld lenge før det projiserte året 2030. En skremmende utsikt, og det viser hvor raskt gjelden kan vokse hvis det ikke blir tatt grep. Gjeldstaket er nå ubegrenset frem til januar 2025. Dette betyr at det ikke er noen øvre grense for hvor mye gjeld de kan ta på seg i denne perioden. Altså, gjelden, den skal opp...I mellomtiden skal 7,6 billioner dollar forfalle neste år, så nye obligasjoner skal utstedes med en rente på 5%. Dette betyr at det totalt skal utstedes gjeld for 9,6 billioner dollar.

Dette fører til en ekstra kostnad på 400 milliarder dollar i renter, og deretter øker den totale rentekostnaden til 1,4 billioner dollar . en enorm sum, og det viser hvor dyrt det kan være å ha en stor gjeld.

Uansett, det blir stygt på et eller annet tidspunkt.. Jeg ser fortsatt mot deflasjon og merker meg at ordet blir brukt oftere både på X og de diverse fora jeg er inne på.

<img width="624" height="473" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/debt_ceiling_19034935.jpg" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//debt_ceiling_19034935.jpg 624w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//debt_ceiling_19034935-400x303.jpg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//debt_ceiling_19034935-600x455.jpg 600w" sizes="(max-width: 624px) 100vw, 624px"> Tilbake til siste runde med gjødselstematikken. For å sitere en kjent tv kokk, så har jeg juksa litt og skrev denne i løpet av uken. Men Gjødsel er noe jeg følger nøye med på, sammen med fosfor.. Jeg har tidligere vært inne på dette med rene Norge indekser, hvorfor? Fordi Norge er spesielt godt posisjonert. Vi har Olje, Gass, Skog, Strøm og Fisk. Det sies at etter olja, er det fisken vi skal leve av, å fisken, den produserer MENGDER med avall som kan gjenvinnes.

Insert: Fiskeslam , et biprodukt av fiskeoppdrett, er en ressurs som ofte blir oversett. Hvert år genererer fiskeoppdrettsindustrien store mengder av dette avfallet, som inneholder verdifulle næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Til tross for dette, blir fiskeslam ofte sett på som et avfallsproblem snarere enn en potensiell ressurs. Men med økende interesse for sirkulær økonomi og bærekraftig landbruk, er det på tide å se nærmere på potensialet som ligger i fiskeslam.

<img width="1024" height="512" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/50977aabc584159df379db69b7fb7509-1024x512.jpeg" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//50977aabc584159df379db69b7fb7509-1024x512.jpeg 1024w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//50977aabc584159df379db69b7fb7509-400x200.jpeg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//50977aabc584159df379db69b7fb7509-768x384.jpeg 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//50977aabc584159df379db69b7fb7509-1536x768.jpeg 1536w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//50977aabc584159df379db69b7fb7509-1080x540.jpeg 1080w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//50977aabc584159df379db69b7fb7509-600x300.jpeg 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//50977aabc584159df379db69b7fb7509-360x180.jpeg 360w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//50977aabc584159df379db69b7fb7509-750x375.jpeg 750w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//50977aabc584159df379db69b7fb7509-1140x570.jpeg 1140w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//50977aabc584159df379db69b7fb7509.jpeg 1602w" sizes="(max-width: 1024px) 100vw, 1024px"> Fiskeoppdrett er en viktig næring i Norge, og landet er en av verdens største produsenter av oppdrettsfisk. Dette genererer betydelige mengder fiskeslam, som består av ufordøyd fôr og fiskeavføring. Fiskeslam er rikt på næringsstoffer som er essensielle for plantevekst, inkludert nitrogen, fosfor og kalium. Dette gjør det til en potensiell ressurs for produksjon av organisk gjødsel.

Bruk av fiskeslam som gjødsel kan bidra til å løse flere miljøutfordringer. For det første kan det bidra til å redusere avhengigheten av kunstig gjødsel, som er energikrevende å produsere og kan forårsake miljøproblemer som overgjødsling og forurensning av vannkilder. For det andre kan det bidra til å redusere avfallsproblemet i fiskeoppdrettsindustrien, ved å omdanne et avfallsprodukt til en verdifull ressurs.

Men til tross for dette potensialet, er det flere utfordringer som må overvinnes for å realisere bruken av fiskeslam som gjødsel. Disse inkluderer tekniske utfordringer knyttet til innsamling og behandling av fiskeslam, samt regulatoriske utfordringer knyttet til bruk av animalsk avfall i landbruket.

Utfordringer

Til tross for det store potensialet som ligger i fiskeslam som en kilde til organisk gjødsel, er det flere utfordringer som må overvinnes for å realisere dette potensialet.

<img width="800" height="800" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/PA070174.jpg" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174.jpg 800w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174-400x400.jpg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174-200x200.jpg 200w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174-768x768.jpg 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174-330x330.jpg 330w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174-660x660.jpg 660w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174-300x300.jpg 300w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174-600x600.jpg 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174-100x100.jpg 100w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174-75x75.jpg 75w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174-350x350.jpg 350w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//PA070174-750x750.jpg 750w" sizes="(max-width: 800px) 100vw, 800px"> En av de største utfordringene er knyttet til innsamling og behandling av fiskeslam. Fiskeslam er et vått og tungt materiale, noe som gjør det vanskelig og kostbart å transportere. I tillegg er det tekniske utfordringer knyttet til behandling av fiskeslam for å gjøre det egnet som gjødsel. Dette inkluderer behovet for å fjerne uønskede stoffer, som tungmetaller og patogener, og for å stabilisere næringsstoffene for å forhindre tap ved lagring og bruk.

En annen stor utfordring er de regulatoriske barrierene for bruk av animalsk avfall i landbruket. For eksempel har EU strenge regler for bruk av animalsk avfall i landbruket, noe som kan begrense mulighetene for å bruke fiskeslam som gjødsel i Europa.

Til tross for disse utfordringene, er det flere løsninger som kan bidra til å overvinne dem. En av de mest lovende løsningene er bruk av bioteknologi for å behandle fiskeslam. Dette kan inkludere bruk av mikroorganismer for å bryte ned organisk materiale og stabilisere næringsstoffene, samt bruk av avanserte filtreringsteknikker for å fjerne uønskede stoffer.

En annen løsning er å utvikle mer effektive metoder for innsamling og transport av fiskeslam. Dette kan inkludere bruk av spesialiserte fartøy for innsamling av fiskeslam fra oppdrettsanlegg, samt utvikling av mer kompakte og energieffektive metoder for tørking og behandling av fiskeslam.

På det regulatoriske området kan det være behov for å revurdere og oppdatere regelverket for bruk av animalsk avfall i landbruket, for å reflektere den nyeste forskningen og teknologiske utviklingen. Dette kan inkludere utvikling av strengere standarder for behandling og kvalitet av animalsk avfall som brukes som gjødsel, samt tiltak for å fremme resirkulering og gjenbruk av næringsstoffer.

Til slutt er det viktig å merke seg at løsningene på disse utfordringene vil kreve en tverrfaglig tilnærming, som kombinerer ekspertise innen områder som akvakultur, jordbruk, bioteknologi og miljøvitenskap. Det vil også kreve samarbeid mellom forskjellige aktører, inkludert fiskeoppdrettere, landbrukere, forskere, teknologileverandører og regulatoriske myndigheter.

Fiskeslam og bærekraft

I en verden hvor bærekraft og sirkulær økonomi blir stadig viktigere, har fiskeslam en unik rolle å spille. Fiskeslam, som er rikt på næringsstoffer som nitrogen og fosfor, kan bidra til å lukke næringsstoffsyklusen i landbruket og redusere avhengigheten av ikke-fornybare mineralgjødselressurser.

Først og fremst kan bruk av fiskeslam som gjødsel bidra til å redusere avfallsmengden fra fiskeoppdrettsindustrien. I stedet for å se på fiskeslam som et avfallsproblem, kan vi se på det som en verdifull ressurs som kan brukes til å produsere gjødsel. Dette er i tråd med prinsippene for sirkulær økonomi, som handler om å minimere avfall og maksimere ressursutnyttelsen.

Videre kan bruk av fiskeslam som gjødsel bidra til å redusere avhengigheten av mineralgjødsel i landbruket. Produksjon av mineralgjødsel er energiintensiv og bidrar til utslipp av klimagasser. I tillegg er mange av ressursene som brukes i produksjonen av mineralgjødsel, som fosfor, ikke-fornybare og blir stadig mer knappe. Ved å bruke fiskeslam som en kilde til næringsstoffer for planter, kan vi redusere behovet for mineralgjødsel og bidra til en mer bærekraftig landbrukspraksis.

Bruk av fiskeslam som gjødsel kan også bidra til å forbedre jordhelsen. Organisk materiale i fiskeslam kan bidra til å forbedre jordstrukturen, øke vannholdingskapasiteten og fremme biologisk aktivitet i jorden. Dette kan bidra til å forbedre jordens fruktbarhet og produktivitet på lang sikt.

Til tross for disse potensielle fordelene, er det viktig å merke seg at bruk av fiskeslam som gjødsel må håndteres på en ansvarlig måte for å sikre bærekraft. Dette inkluderer behovet for å sikre at fiskeslammet er trygt og fritt for skadelige stoffer, og at det brukes på en måte som ikke fører til overforbruk av næringsstoffer og forurensning av vannressurser.

I tillegg er det behov for å utvikle mer bærekraftige metoder for innsamling, behandling og bruk av fiskeslam. Dette kan inkludere utvikling av mer energieffektive metoder for behandling av fiskeslam, bruk av fornybare energikilder i behandlingsprosessen, og utvikling av mer effektive metoder for bruk av fiskeslam som gjødsel.

Det er viktig å merke seg at realiseringen av det bærekraftige potensialet i fiskeslam vil kreve en tverrfaglig tilnærming og samarbeid mellom forskjellige aktører. Dette inkluderer fiskeoppdrettere, landbrukere, forskere, teknologileverandører, regulatoriske myndigheter og samfunnet som helhet. Ved å arbeide sammen, kan vi utnytte denne verdifulle ressursen på en måte som bidrar til en mer bærekraftig og sirkulær økonomi.

Når vi ser fremover, er det klart at fiskeslam har et enormt potensial til å bidra til en mer bærekraftig og sirkulær økonomi. Men for å realisere dette potensialet, er det behov for innovasjon på flere områder.

En viktig område for innovasjon er utvikling av mer effektive og bærekraftige metoder for innsamling og behandling av fiskeslam. Dette kan inkludere utvikling av nye teknologier for å separere fiskeslam fra vann, forbedre behandlingsprosesser for å fjerne uønskede stoffer og øke næringsstoffinnholdet, og utvikle mer energieffektive behandlingsprosesser.

En annen viktig område for innovasjon er utvikling av mer effektive metoder for bruk av fiskeslam som gjødsel. Dette kan inkludere utvikling av nye gjødselprodukter basert på fiskeslam, utvikling av bedre metoder for å anvende fiskeslam på jord, og forskning på hvordan fiskeslam kan brukes til å forbedre jordhelsen og øke avlingene.

I tillegg til teknologisk innovasjon, er det også behov for innovasjon på det regulatoriske og politiske nivået. Dette kan inkludere utvikling av nye regelverk og retningslinjer for bruk av fiskeslam som gjødsel, samt utvikling av insentiver og støtteordninger for å fremme bruk av fiskeslam i landbruket.

For å samle opp: Fiskeslam, et biprodukt av fiskeoppdrett, er en verdifull ressurs som har et stort potensial til å bidra til en mer bærekraftig og sirkulær økonomi. Ved å bruke fiskeslam som en kilde til organisk gjødsel, kan vi redusere avfall, redusere avhengigheten av ikke-fornybare mineralgjødselressurser, forbedre jordhelsen og bidra til en mer bærekraftig landbrukspraksis.Men for å realisere dette potensialet, er det behov for innovasjon på flere områder, inkludert utvikling av mer effektive og bærekraftige metoder for innsamling, behandling og bruk av fiskeslam, samt utvikling av nye regelverk og retningslinjer for bruk av fiskeslam som gjødsel.

Ved å arbeide sammen, kan fiskeoppdrettere, landbrukere, forskere, teknologileverandører, regulatoriske myndigheter og samfunnet som helhet bidra til å utnytte denne verdifulle ressursen på en måte som bidrar til en mer bærekraftig og sirkulær økonomi. Fremtiden for fiskeslam ser lys ut, og det er opp til oss å gripe de mulighetene det gir. Jeg har stor tro på dette bi-produktet og bruken av det. Kall det gjerne «grønt fiskeri», hvor vi faktisk har inntjening i alle ledd.

<img width="960" height="402" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/478598.webp.jpeg" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//478598.webp.jpeg 960w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//478598.webp-400x168.jpeg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//478598.webp-768x322.jpeg 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//478598.webp-600x251.jpeg 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//478598.webp-750x314.jpeg 750w" sizes="(max-width: 960px) 100vw, 960px"> For aksjer/fonds del hos meg, har det vært en katastrofeuke. Det eneste som muligens kan redde denne uken er at tegningene jeg fikk tildelt i DDRIL kommer inn før evt kursen går ned og jeg får solgt. I såfall er man i pluss. Fond er ned 1,68% for uken, aksjer er ned nesten 3% på trading kontoen, heldigvis har « storekonto» vært i spill så jeg er på sett og vis i null om man regner kroner og øre, men jeg er skuffet over egen innsats. Slik er det noen ganger.

Pappapermen derimot, den går godt. Faktisk så godt at jeg kunne tenkt meg å ikke vendt retur til arbeid , det er en farlig tanke det! For markedets del, holy vix!

<img width="943" height="797" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Bilde1-32.png" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-32.png 943w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-32-400x338.png 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-32-768x649.png 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-32-600x507.png 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-32-750x634.png 750w" sizes="(max-width: 943px) 100vw, 943px"> Jeg følger med olja med argusøyne her, livredd for at streken ned til høy 80 skal slå inn, deretter må det opp til over 100 , om ikke har jeg en fantasistrek ned til 70 , så 60. Men altså, det skal så mye til , og er så tradebart i mellom at jeg ikke er videre bekymret. Men å holde girede produkter som BORR nå, det står jeg over. Personlig så bygges det heller mer cash og jeg ser til de caser jeg ønsker å handle, om det jeg ser i kikkerten, slår inn.