Russland tjener mindre på olje og bruker mer på krig. De internasjonale sanksjonene mot den russiske økonomien fungerer som en langsom gift.
Den russiske rubelen vakler. Etter at valutaen mistet omkring en tredel av verdien siden årsskiftet, rykket sentralbanken inn med en kraftig renteheving som et krisetiltak.
Den 15. august kom meldingen fra Moskva om at renta ble hevet med 3,5 prosentpoeng. Den russiske styringsrenta ligger dermed på 12 prosent. Krisetiltaket stabiliserte rubelkursen, i alle fall så langt.
Krisehevingen viser imidlertid et underliggende dilemma: Hvordan skal Russland finansiere militæret uten å undergrave valutaen, skape kraftig inflasjon og overopphete økonomien?
Putin har gjentatte ganger tatt en selvsikker tone når han snakker om styrken til den russiske økonomien. Selv etter at den russiske rubelen stupte til sitt laveste punkt mot amerikanske dollar på 16 måneder, lovte Putin at økonomien vil fortsette å vokse, og at lønningene vil stige.
Men Putin innrømmet samtidig at det finnes problemer.
– Objektive data viser at inflasjonsrisikoen øker, og oppgaven med å tøyle prisveksten er nå førsteprioritet, uttalte Putin i forrige uke. Jeg har bedt mine kolleger i regjeringen og sentralbanken om å holde situasjonen under konstant kontroll, sa han, ifølge The Washington Post.
Utenlandske økonomer mener at mange russere nå for første gang merker virkningene av Russlands krig og av sanksjonene. Prisene stiger som følge av et 20 prosents fall i verdien av rubelen mellom begynnelsen av juni og midten av august.
– Mange russere har ikke tatt innover seg den politiske utviklingen, men inflasjonen er noe de ikke kan isolere seg fra, sier økonom Janis Kluge ved det tyske utenrikspolitiske instituttet SWP.
– Inflasjon er en måte politikken virkelig blander seg inn i livene til folk, og dette er noe som bekymrer den russiske ledelsen. Ingen propaganda kan få dette til å forsvinne, understreker Kluge.
Vestlige selskaper begynte som kjent å trekke seg ut av Russland etter at det russiske militæret invaderte Ukraina i februar i fjor. Samtidig iverksatte vestlige land flere sanksjoner.
På overflaten ser livet i Moskva likevel normalt ut. Det er stadig yrende liv på uteserveringene på restauranter og barer i den populære Bolsjaja Nikitskaja-gaten i Moskva. Kjøpesentrene ser ved første øyekast ikke ut til å ha endret seg, selv om mange av de utenlandske, kjente kjedene nå er erstattet av russiske.
Viktige økonomiske parametere ligger også innenfor normalen. Arbeidsledigheten er lav, den økonomiske veksten er bedre enn mange hadde ventet og inflasjonen er moderat etter russiske standarder – på 4 prosent i juli – selv om den slår hardt ut for dem som har lave inntekter.
I Moskva – der kritikk av militæret kan føre til fengselsstraff – er folk varsomme med å uttale seg med fullt navn. Men flere uttrykker en blanding av uro og resignasjon.
Juliana, en 38 år gammel gründer, er tydelig bekymret.
– Situasjonen vår har forverret seg kraftig, det er ikke bra. Det vil ikke ende i dag eller i morgen, og ikke i overmorgen. Jeg tror at mer enn én generasjon vil betale for denne historien, sier hun.
Pensjonist Vladimir Tsjeremesiev, 68, sier at selv om han har lav inntekt, så tenker han ikke så mye over situasjonen.
– Men jeg føler noen ganger angst, da stiger blodtrykket mitt, sier han.
Til tross for vestlige sanksjoner er likevel importen til Russland på vei opp etter hvert som varer kommer gjennom nærliggende land som Kasakhstan og Armenia, og dermed unngår sanksjoner.
Noen industrier sliter mer enn andre etter at vestlige selskaper har trukket seg ut, deriblant bilindustrien. Men her vinner nå kinesisk bilimport terreng.
På lengre sikt vil imidlertid Russlands økonomi merke den langsomme belastningen sanksjoner og Putins krigsutgifter utgjør, mener sjeføkonom Robin Brooks ved Institute of International Finance.
Han mener Putins problem er at han må bruke mye penger fordi det er svært dyrt å utkjempe en krig, samtidig som han må forsøke å holde inflasjonen under kontroll.
Brooks peker på at vestlig tiltak for å senke pristaket for olje vil kunne redusere de russiske oljeinntekter vesentlig.
– Det vil legge enda mer press på rubelen, det vil legge mer press på Russlands sentralbank for å heve renten, og det vil gjøre myndighetenes avveininger mye vanskeligere, sier Brooks.
Russlands sentralbank anslår at inflasjonen vil nå opp mot 6,5 prosent innen utgangen av 2023. Men andre økonomiske eksperter mener at den raske devalueringen av rubelen kan føre til en ytterligere økning i prisene i løpet av de neste tre til seks månedene, og at inflasjonsraten kan bli tosifret innen utgangen av året. Det kan skje selv etter at sentralbanken i august foretok en økning i styringsrenten, som nå ligger på 12 prosent, for å prøve å motvirke dette.
– På kort sikt er rubelens fall ikke et tegn på at Russland er i ferd med å havne i en stor finanskrise, mener Chris Weafer, administrerende direktør og russisk økonomianalytiker i konsulentfirmaet Macro Advisory Partners.
– Uten utenlandsk investering i valutaen kan russiske myndigheter påvirke valutakursen ganske enkelt ved å fortelle statskontrollerte eksportører når de skal selge utenlandsk valuta for rubler, sier han.
I tillegg har prisene på russisk olje steget den siste tiden.
Kluge påpeker at det å heve rentene for å øke rubelen vil strupe privatøkonomien – eller den delen av økonomien som ikke er relatert til krigen.
– Det vil være nok ressurser til at krigen kan fortsette. Regjeringen prioriterer klart krigen over velferden til husholdningene, mener Kluge, som legger til at på lengre sikt vil Putins valg undergrave den økonomiske veksten.
– Uten utenlandske investeringer vil Russland kunne produsere mindre av det de trenger på egen hånd og måtte importere mer. Det vil bety at russiske borgere fremover ikke vil ha råd til det samme velstandsnivået, den samme livsstilen som de har hatt de siste årene, tror Kluge.
(©NTB)
