EU jakter stadig hardere etter kritiske råvarer, som mineraler og aluminium. Nå er Norge invitert inn i en egen klubb for dette.
– Jeg har gitt en muntlig invitasjon til Utenriksdepartementet og Næringsdepartementet, sier EUs ambassadør til Norge, Nicholas De la Grandeville til NTB.
– Norge har en politisk visjon rundt dette. Og så er jo selvfølgelig Norge en viktig produsent av kritiske råvarer, sier ambassadøren.
EU forbruker i dag rundt 25 prosent av verdens råmaterialer, som kobber, nikkel, magnesium og aluminium. Men bare 3–4 prosent blir produsert i unionen, fortalte De la Grandeville på et seminar på Arendalsuka mandag.
Fram mot 2050 vil etterspørselen etter kritiske råvarer bli flere titalls ganger større enn den er i dag, ifølge ambassadøren.
Samtidig ønsker EU å frigjøre seg fra Kina, som i dag kontrollerer en stor del av verdens kritiske råvarer – som brukes i produksjonen av alt fra smarttelefoner til elbiler og havvindmøller. I dag får EU 98 prosent av sjeldne jordmetaller og 93 prosent av magnesiumforsyningen fra Kina.
Ifølge Georg Riekeles fra European Policy Centre har Norge seilt opp som EUs viktigste ressurs når det gjelder mineraler.
For eksempel står Hydro for rundt 40 prosent av all aluminium som blir produsert i Europa, mens Elkem står for mellom 20 og 30 prosent av EUs import av silisium.
– Alt ligger til rette for et partnerskap. Vi er på vei fra oljealderen til mineralalderen, sier han.
Tidligere i år la EU-kommisjonen fram et forslag til en ny forordning på kritiske råvarer – Critical Raw Materials Act (CRMA). Den vil ventelig bli behandlet i Ministerrådet og EU-parlamentet i høst.
Forordningen tar blant annet til orde for et hurtigspor for godkjenning av nye mineralprosjekter.
Men det er både Norge og flere EU-land skeptiske til.
– Alle europeiske land synes dette er vanskelig. Vi trenger disse mineralene for det grønne skiftet, men det har flere nedsider, for eksempel miljøkonsekvenser og sosial motstand, sier Riekeles til NTB.
Etter at CRMA er ferdigbehandlet og vedtatt i EU, skal det vurderes om forordningen er EØS-relevant. Hvis ja, må Norge rette seg etter det nye regelverket.
I juni la næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fram regjeringens mineralstrategi. Der går regjeringen blant annet inn for å etablere et hurtigspor for behandling av konsesjonssøknader for gruvedrift etter mineraler.
Norge har flere gamle gruver som er blitt stengt, men som det nå kan være lønnsomt å starte opp igjen. Flere søknader kan komme allerede i høst.
– Dette kommer til å bli en prøvestein, kommenterte Aps Sverre Myrli, som sitter i næringskomiteen på Stortinget, fra scenen på Arendalsuka.
I tillegg har flere organisasjoner tatt til orde for gruvedrift på Fensfeltet i Telemark, som er Europas eneste forekomst av sjeldne jordartsmetaller. Men ennå er det ikke satt av ressurser til å kartlegge feltet.
– For fem år siden diskuterte vi ikke dette i det hele tatt. Vi har ikke sett alvoret. Men nå må vi få opp farten, mener Myrli.
(©NTB)
