Meta må fra mandag betale 1 million kroner i dagbøter fordi selskapet sporer hva brukerne gjør. Selskapet har gått rettens vei for å forsøke å stanse bøtene.
Datatilsynet har ilagt Meta – som eier Facebook og Instagram – tvangsmulkt. Bakgrunnen er at selskapet ikke har fulgt opp forbudet mot å bruke persondata til overvåkingsbasert reklame.
Vedtaket ble kjent forrige uke, og det ble bestemt at bøtene skulle begynne å løpe fra mandag 14. august. Kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl bekrefter at bøtene har begynt å løpe.
– Pengene går inn i statskassen via Statens innkrevingssentral. Det er de som vil gå konkret i gang med selve inndrivingen av kravet, skriver Dahl i Datatilsynet i en epost til NTB.
Datatilsynet mener at Metas markedsføring er ulovlig fordi den innebærer en svært inngripende overvåking av brukerne. Personvernrettighetene til norske Facebook- og Instagram-brukere vil krenkes for hver dag Meta ikke innretter seg, skrev Datatilsynet i en pressemelding da vedtaket ble kjent.
– I vårt vedtak la vi ned et midlertidig forbud mot behandling av personopplysninger for atferdsbasert markedsføring inntil Meta viser at de innrettet seg på lovlig måte, skriver Dahl.
Meta er uenig i Datatilsynets vurderinger. Selskapet har begjært Oslo tingrett om midlertidig forføyning. Det vil si at selskapet ber retten om å stanse at forbudet iverksettes inntil det kan behandles rettslig.
Oslo tingrett skal vurdere dette om en drøy uke, tirsdag 22. august. Det er satt av to dager til å behandle saken, melder NRK.
– Dersom tingretten gir midlertidig forføyning, vil det si at Meta ikke trenger å følge Datatilsynets forbud i påvente av full rettssak, skriver Dahl.
Det irske datatilsynet (DPC) har siden 2018 behandlet klager på Metas produkter. Siden Meta har sitt europeiske hovedkvarter i Dublin, er det normalt det irske tilsynet som fører tilsyn med selskaper i EØS-området.
I desember i fjor konkluderte tilsynet med at Meta ikke hadde lovlig grunnlag for å bruke personopplysninger til såkalt «atferdsbasert markedsføring», altså reklame basert på overvåking. Denne markedsføringen bruker informasjon om hva brukeren gjør på Facebook og Instagram, for å lage mer treffsikker reklame.
Det irske datatilsynet påla ikke Meta å innføre strakstiltak, men det mente det norske tilsynet at det er behov for, skriver NRK.
– Vi har sagt at de må stoppe det som er ulovlig inntil de finner en løsning, sier Tobias Judin i Datatilsynet til kanalen.
Et slikt hastevedtak er gyldig i tre måneder. Som neste steg har Datatilsynet mulighet til å ta saken inn for Det europeiske personvernrådet (EDPB). Det vil kunne avgjøre om vedtaket kan forlenges ut over tre måneder. Det er ennå ikke bestemt om Datatilsynet vil gjøre dette.
Meta
har kunngjort at de vil fremover skal be brukerne om samtykke til å bruke persondata til denne typen markedsføring. Når det kommer på plass, er ikke kjent. I kunngjøringen beskrev Meta at de vil imøtekomme regulatoriske endringer i EU og EØS-området.
– Vi vet ikke nok om hvordan de nye varslede samtykkene til Meta vil være. De sier at dette er noe de vil gjøre i fremtiden, men vi vet ikke konkret hvordan det vil se ut, skriver Dahl.
Hva skal til for at et slikt samtykke skal være godt nok?
– Samtykkene må oppfylle lovens krav og være klare, tydelige og kortfattet. Brukeren må enkelt vite hva de samtykker til, ifølge Dahl.
(©NTB)
