Kraftige temperaturhopp i havet og et massivt tap av sjøis i Antarktis uroer forskere. Vil klimaet endre seg raskere enn ventet?
Nyhetene i sommer har vært preget av intense hetebølger i Sør-Europa, USA, Kina, Nord-Afrika og Sør-Amerika.
En historisk evakuering ble igangsatt på Rhodos da skogbranner sendte turister og fastboende på flukt. Enorme skogbranner i Canada røykla nordlige deler av USA.
Samtidig er klimaforskere uroet av endringer som ikke er like synlige: Temperaturene i havet er rekordhøye, og mengden sjøis i Antarktis er eksepsjonelt lav.
– Rekorder er slått med enorme marginer, så mange steder, sier Bjørn Hallvard Samset ved Cicero senter for klimaforskning.
I den nordlige delen av Atlanterhavet har temperaturene ligget på rekordnivåer helt siden mars.
Rundt 1. august var snittemperaturen i overflaten 1 grad høyere enn det høyeste som tidligere er målt på denne tiden av året. Marginen var 10 ganger så stor som forrige rekordmargin, ifølge Samset.
I sjøen utenfor Florida ble det målt
38 grader – noe som ville vært normalt i et badekar.
Og det er ikke bare i Atlanterhavet det er varmt. Lignende tilstander
har oppstått i Middelhavet, flere steder i tropene og nordvest i Stillehavet.
Helt siden midten av mars har den gjennomsnittlige havtemperaturen globalt vært rekordhøy – årstiden tatt i betraktning.
Samlet sett for hele kloden var juli den varmeste måneden som noen gang er målt. Det antas
at dette var den varmeste måneden på 120.000 år.
Svalbard er stedet i verden der oppvarmingen går raskest. Her har det for første gang
vært varmere enn det som regnes som polarklima.
Samtidig med de høye temperaturene er mengden sjøis i Antarktis historisk lav. Også her er tidligere rekorder for denne tiden av året blitt knust.
Isen som var «borte» i midten av juli, tilsvarte fem ganger Sveriges areal.
– Det er ekstremt. Jeg hadde ventet en mer langsom utvikling, sier forskeren Ralf Döscher til det svenske nyhetsbyrået TT.
Hovedårsaken til det stadig varmere havvannet er den menneskeskapte globale oppvarmingen, fastslår en lang rekke forskere.
I tillegg er værfenomenet El Niño i ferd med å utvikle seg. Trolig vil dette midlertidig forsterke oppvarmingen i deler av verden i år og neste år.
Men en del forskere mener det er vanskelig å fullt ut forklare målingene de siste månedene, selv om global oppvarming og El Niño tas i betraktning.
– Utviklingen i år har vært raskere enn jeg fryktet, sier Samset til NTB.
Flere teorier er lansert som «tilleggsforklaringer» på det som skjer. Noen peker på en undersjøisk vulkan i Stillehavet som hadde utbrudd i vinter. Enorme mengder vanndamp steg til værs, og i atmosfæren fungerer vanndamp som en klimagass.
Andre viser til kutt i luftforurensing fra skip og fra industri i Kina. Mindre svovel slippes ut, noe som bedrer luftkvaliteten på bakkenivå. Men i atomsfæren har svovelpartikler en avkjølende effekt, og den er nå blitt noe mindre.
Foreløpig er det likevel usikkert hvor stor effekt vulkanen og svovelkuttet har hatt.
– Et fellestrekk for disse forklaringene er at de er ganske spekulative, sier professor Trude Storelvmo ved Universitetet i Oslo.
Enkelte forskere hevder
oppvarmingen kan ha nådd et «vippepunkt», som utløser raske endringer i klimasystemet. Så langt finnes ikke bevis for at dette har skjedd.
En annen mulighet er at effekten av klimautslipp er noe større enn de fleste forskere hittil har trodd. Da vil den globale oppvarmingen på sikt gå raskere enn ventet – og sommeren 2023 kan være et frampek om hva vi har i vente.
Storelvmo forsker
på denne effekten, som på fagspråket kalles klimafølsomhet. Hun mener det er urovekkende hvis følsomheten er større enn antatt.
– Det vil naturligvis ha konsekvenser for mulighetene for å nå klimamålene, sier hun til NTB.
Både Storelvmo og Samset sier det er en risiko for at effekten av CO2-utslipp på klimaet er større enn antatt. Men begge understreker at dette enn så lenge er høyst usikkert.
Samset tror heller ikke det er sannsynlig. I stedet mener han at temperaturhoppene i sjøen kan skyldes endringer i havstrømmer.
Uansett hva forklaringene er, så har utviklingen de siste månedene overrasket mange klimaforskere.
– «Uten sidestykke» er et uttrykk som brukes mye. Men det beskriver ikke helt hvor sjokkerende dette er, sier forskeren Will Hobbs til The Guardian
om istapet i Antarktis.
Storelvmo mener det meste av det som observeres, er i tråd med det som har vært ventet. Likevel betegner hun de mange rekordene på samme tid som skremmende.
– Kanskje har man klamret seg til et håp om at dette ikke er like ille som vi har fryktet og beregnet. Men så viser det seg at beregningene holder vann. Det er faktisk så ille, sier hun.
I tiden framover blir det avgjørende at samfunnet tilpasser seg endringene, fastslår Samset.
– Vi er pukka nødt til å tilpasse oss et varmere og villere klima, sier han.
(©NTB)
