Etter hvert som gamle solcellepaneler tar kvelden, oppstår en «tsunami» av avfall. Verdifulle materialer kan reddes hvis panelene resirkuleres.
I ørkenbyen Yuma i Arizona skinner solen på en gravplass for kasserte solcellepaneler.
Her er Nord-Amerikas første store anlegg for resirkulering av solceller bygget. Selskapet We Recycle Solar sier de venter en tsunami av avfall etter hvert som gamle paneler slutter å virke.
Direktør Adam Saghei sammenligner anlegget i Yuma med en bruktbutikk som sørger for at varer og materialer gjenbrukes.
Skal klimaendringene bremses, trengs stadig mer fornybar energi. Solceller er en av de viktigste teknologiene når verden skal forsøke å kutte bruken av kull og olje.
Men skiftet av energikilder fører på sikt til nye miljøproblemer – om enn ikke like alvorlige som klimaendringene. Verdens samlede mengde solcelleavfall kan innen 2050 vokse til 78 millioner tonn, ifølge professor Mool Gupta ved University of Virginia.
Systemene for å gjenbruke eller resirkulere alt dette avfallet er per i dag dårlig utviklet. Å sende gamle paneler på dynga er langt billigere enn å resirkulere dem.
Å endre dette burde være mulig, mener Garvin Heath ved forskningsinstituttet NREL, som finansieres av USAs energidepartement.
– La oss sørge for at resirkulering ikke er dyrere enn å kaste modulene, sier han.
På anlegget i Yuma ligger hundrevis av paneler i stabler, i påvente av å få et nytt liv.
Solcellepanelene sendes til Yuma fra et stort lager i New Jersey, og seks andre steder rundt om i USA. Ansatte kjører stablene inn på anlegget med gaffeltrucker, før panelene sorteres.
Noen har bare noen få sprekker i glasset, kanskje etter å ha blitt utsatt for uvær. De kan repareres og gjenbrukes.
Saghei sier det er et marked for brukte solcellepaneler. Noen er blitt solgt blant annet til Puerto Rico.
Panelene som ikke kan reddes, fraktes av gårde med et samlebånd. Ved hjelp av robotarmer tas de fra hverandre slik at metaller, glass og andre materialer kan hentes ut.
Å demontere solcellepanelene på en skånsom måte er ikke enkelt. De er bygget for å tåle all slags vær i flere tiår.
Robotarmer med sugemekanismer, hjulpet av arbeidere, får likevel løsnet glassplater uten å knuse dem.
Inni panelene finnes kobber, sølv, aluminium og silisium i krystallform. Av materialene som hentes ut, er dette noen av dem som har størst verdi.
Riktignok er det ikke snakk om store mengder per solcellepanel.
– Men når vi behandler 10.000 pund med solcellepaneler i timen, får vi ut flere hundre pund kobber i timen, sier Dwight Clark i We Recycle Solar. Ett pund tilsvarer 0,45 kilo.
Direktør Adam Saghei sier han fikk ideen til resirkuleringen da han jobbet med elektronisk avfall fra datautstyr.
Stadig flere solcellepaneler ble satt opp på taket av lagerbygg, og Saghei lurte på hvor alt til slutt ble av. Den grønne teknologien var ikke nødvendigvis like grønn etter endt levetid.
Jack Groppo, professor i gruveteknikk ved University of Kentucky, mener det er viktig at folk omgående slutter å kaste solcellepaneler på dynga.
– Da er de borte, med mindre vi drar tilbake og driver gruvedrift på avfallsplassen, sier han.
Om 20 års tid ser Groppo for seg at dette faktisk kommer til å skje: At folk vil grave på søppelfyllinger på jakt etter solcellepaneler med verdifulle materialer.
– Det er veldig mye mer fornuftig å demontere dem nå, slår han fast.
Selv om We Recycle Solar er i gang og resirkulerer materialer fra solceller, er det ikke så lett å tjene penger på det.
Enn så lenge er selskapets største inntektskilde demontering av store anlegg med solcellepaneler. Deretter kommer resalg av reparerte paneler.
Resirkuleringen av materialer må foreløpig subsidieres av selskapets andre inntektskilder.
Adam Saghei tror imidlertid at dette vil løse seg etter hvert. Forskere jobber med å prøve å sikre at resirkuleringen blir mer lønnsom.
Per i dag kan selskapets anlegg i Yuma behandle 7500 solcellepaneler per dag. Rundt 60 prosent av panelene som kommer inn, blir gjenbrukt.
(©NTB)
