Tyskland pleide å være drivkraften i Europas økonomi. Nå har landet blitt en økonomisk belastning, og fremtiden er ikke rosenrød, ifølge en analytiker.
Den tyske økonomien vokser fortsatt ikke, viste kvartalstall fredag. Justert for sesongvariasjoner og prisvekst var utviklingen fra første til andre kvartal på 0,0 prosent.
Det i et land som har vært lokomotivet i Europas økonomi i lange tider. Nå sliter de med høye energipriser, økende gjeldsbyrde og laber handel med den viktige økonomiske partneren Kina.
I årets første kvartal krympet økonomien med 0,1 prosent, og i de siste tre månedene i 2022 gikk økonomien tilbake med 0,4 prosent. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at én av verdens store økonomier kommer til å krympe i år: Tyskland.
Det industritunge næringslivet har hatt nok å stri med, men først og fremst har landet fått svi for sin avhengighet av russisk energi. Utfasingen av atomkraftverk har heller ikke vært til gunst.
For et vestlig land å være, er Tyskland uvanlig avhengig av industri og eksport. Fabrikkindustri sto for 19 prosent av landets bruttonasjonalprodukt i 2021, en andel som er dobbelt så stor som i USA, Storbritannia og Frankrike, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Tungindustrien som produserer metall, glass, biler og kunstgjødsel, krever enorme mengder energi. Etter at Ukraina-krigen tok til i februar 2022, sank produksjonen i den energikrevende industrien med nær 20 prosent, ifølge IMF.
Tyske BASF, som er verdens største kjemiske konsern, har planer om å legge ned deler av den store Ludwigshafen-fabrikken og flytte produksjon til andre land som Belgia og Frankrike. En undersøkelse med 400 mellomstore bedrifter i april og mai fant at 16 prosent holder på å flytte produksjon ut av landet. 30 prosent vurderer å gjøre det, ifølge undersøkelsen fra industriforbundet BDI.
Høyere rente i den europeiske sentralbanken har tynget byggeprosjekter som er avhengige av lån. Samtidig har Kina, som er Tysklands største handelspartner, hatt skuffende lav vekst etter covid-gjenåpningen.
Andre faktorer, som en eldre tysk befolkning, lite digitalisering i visse sektorer og i staten, krevende byråkrati og mangel på kvalifisert arbeidskraft, er heller ikke gode nyheter for den tyske økonomien.
Likevel – stillstanden ligner ikke helt på en klassisk resesjon, fordi det er lav arbeidsledighet og nok av penger å tjene for dem med ettertraktede ferdigheter. I mai var arbeidsledigheten på 2,6 prosent, langt under eurosonens 6,5 prosent.
Eurosone-økonom Carsten Brzeski i finanskonsernet ING omtaler situasjonen som «slowcession», og at økonomien sitter fast mellom stagnasjon og resesjon. Om fredagens tall på 0,0 prosents vekst, sier han at det ikke lover godt for de kommende månedene.
– Svak kjøpekraft, korte ordrelister for industrien og den mest aggressive pengepolitikken på flere tiår tilsier svak økonomisk aktivitet framover, sier Brzeski.
Tyske fabrikker har imidlertid et stort etterslep av bestillinger fra pandemitidens forsyningstrøbbel, men nye bestillinger har falt siden begynnelsen av fjoråret, ifølge Wall Street Journal.
Tysklands uføre påkaller minner fra 90-tallet, da høye lønnskostnader begrenset landets konkurranseevne. En rekke arbeidsmarkedsreformer under tidligere statsminister Gerhard Schröder i 2003–2004 bidro til å gjenopprette Tysklands økonomi og posisjonen som et kraftsenter for industri og eksport.
Handelsoverskuddet har imidlertid sunket siden 2016, og i fjor var det på sitt laveste siden år 2000.
Myndighetene i landet har tilbudt subsider for å holde fabrikker i gang til grønn energi er tilgjengelig i stort monn og prisene lave. Når, eller om, det vil skje, er usikkert, og det kommer uansett ikke til å være en myk overgang. I mellomtiden vil mye avhenge av global etterspørsel etter tyske varer, energipriser og Kinas økonomiske vekst.
(©NTB)
