Fjorårets resultat for Schibsted-avisene endte på 59 millioner kroner, en nedgang på 68 prosent. Samtidig økte de digitale abonnementsinntektene med 19 prosent.
– Samtidig som 2022 var et ekstraordinært nyhetsår, spesielt med utbruddet av krigen i Ukraina, så var det også et år som ble krevende finansielt hovedsakelig som følge av betydelig press på printøkonomien vår, sier konserndirektør Siv Juvik Tveitnes for Schibsteds nyhetsmedier (News Media).
Nedgangen på 68 prosent tilskrives den hardt pressede printøkonomien, med betydelige kostnadsøkninger, opplagsfall, samt et sviktende annonsemarked som følge av den usikre makroøkonomien.
– Vi er selvsagt ikke fornøyde med de finansielle resultatene i 2022. Dersom vi tar med i betraktningen de eksterne faktorene som spilte inn gjennom året samt at 2021 var et ekstraordinært år hva gjelder annonseinntekter, så synes jeg likevel vi landet greit på beina, sier Tveitnes.
Tveitnes trekker fram veksten i digitale abonnementsinntekter, hvor samtlige av de store mediehusene kunne vise til en tosifret prosentvis vekst.
Samlet sett økte i fjor News Medias digitale abonnentinntektene med 19 prosent sammenlignet med året før.
– De digitale abonnementsinntektene vitner først og fremst om at det redaksjonelle innholdet vi tilbyr engasjerer og er viktig for folk, og kanskje særlig når verden rundt dem fremstår uforutsigbar og utrygg på flere måter, sier Tveitnes.
Schibsted-eide VG er fremdeles det mediehuset som tjener mest av selskapets nyhetsmedier, og til M24 sier VG-sjef Gard Steiro at de er fornøyde med den digitale veksten.
– 2022 ble et spesielt år. Vi ser vekst i de digitale inntektene. Vi har lyktes godt med den digitale delen, sier Steiro.
Det ble et vanskelig år for VGs papiravis, understreker han.
– Vi ble hardt rammet av de prisøkningene som kom etter krigen i Ukraina. Papiravisen som har vært lønnsom og bidratt sterkt til inntektene i VG, det overskudd forsvant nesten i 2022, sier han.
(©NTB)
