De russiske styrkene har lært av tidligere feil i Ukraina. Nå har de endret taktikk og fått bedre våpensystemer, og det skaper vansker for Ukrainas motoffensiv.
Ukrainas viseforsvarsminister Hanna Maliar medga nylig at det har vært liten framgang på slagmarken siden Ukraina innledet sin lenge varslede offensiv for å gjenerobre russiskokkuperte områder.
– Styrkene våre står overfor ekstremt harde kamper og en fiende med overlegenhet i lufta, sa hun.
Uttalelsen var trolig ment som en ny bønn om vestlige kampfly, men ifølge eksperter er det ikke bare i lufta at de ukrainske styrkene møter store utfordringer.
Russland har bygd sterkt befestede forsvarsverk langs den 1000 kilometer lange fronten i Øst-Ukraina, de har oppgradert evnen til å drive elektronisk krigføring, og de har utviklet våpen som gjør at egne kampfly unngår å komme på skuddhold for ukrainsk luftvern.
Ny taktikk, kombinert med flere soldater og bedre våpensystemer, skaper store utfordringer for de ukrainske styrkene som hadde håpet på rask framrykking. Mye tyder nå på at det i stedet vil bli snakk om en langvarig og utmattende stillingskrig.
USAs forsvarssjef Mark Milley er blant dem som har påpekt at de ukrainske styrkene, til tross for at de nå er veltrente og har fått store mengder vestlig utstyr, neppe kan regne med en rask seier.
– Dette vil bli en fram og tilbake-kamp som kommer til å pågå svært lenge, sa han nylig i et intervju.
De ukrainske styrkene har de siste ukene gjennomført flere store angrep langs fronten, men har hittil bare gjort små framskritt mot de russiske forsvarslinjene.
Storbritannias tidligere forsvarssjef Richard Barrons konstaterer at Russland har etablert forsvarslinjer helt i tråd med læreboken, og at de russiske styrkene har endret taktikk siden de sist høst trakk seg tilbake fra Kharkiv og Kherson-regionene.
Barrons viser til at de russiske styrkene nå er i langt bedre i stand til å møte trusselen fra ukrainske droner, samtidig som de også i økende grad benytter egne droner. De har også flyttet kommandosentre og ammunisjonslagre lenger vekk fra fronten, som nå beskyttes av flere soldater, påpeker han.
– Ser man alt dette i sammenheng, så forstår man at det blir en langt hardere kamp enn vi så i Kherson og Kharkiv i fjor høst, sier han.
I begynnelsen av krigen var de lange russiske militærkolonnene enkle mål for ukrainsk artilleri og droner, noe Russland har lært av.
Ukrainske raketter senket også flaggskipet til den russiske marinen i Svartehavet, og raketter ødela en rekke russiske kommandosentre og ammunisjonslagre.
Dette fikk den russiske hærledelsen til å endre taktikk og til å etablere sterkt befestede forsvarslinjer rundt områdene de hadde okkupert. Etter lengre tids kamper erobret de russiske styrkene i mai også byen Bakhmut.
Den ukrainske militæranalytikeren Oleh Zjdanov konstaterer at de russiske styrkene er tallmessig overlegne. Etter store materielle tap tidlig i krigen har russerne nå børstet støvet av gamle stridsvogner fra 1950-tallet, men disse er langt fra ufarlige, påpeker han.
– Det spiller ingen rolle hvilken type stridsvogner de har, de har tusenvis av dem, sier Zjdanov.
Mange av de gamle stridsvognene benyttes nå som stasjonære våpen langs den russiske forsvarslinjen, blant annet i Zaporizjzja-regionen der de har vist seg effektive, sier han.
Takket være agenter og overløpere har Russland også lykkes med å angripe ukrainske lagre av våpen og ammunisjon, ifølge Zjdanov.
Det russiske flyvåpenet har hittil ikke spilt noen stor rolle i krigen, men har nå modernisert sine bomber og gjort dem til såkalte glidevåpen. Bomber på 500 kilo utstyrt med GPS-moduler er formidable våpen som kan utrette massiv ødeleggelse, konstaterer Zjdanov.
– Sovjetunionen produserte utallige slike bomber. Russerne slipper nå opptil 50 slike om dagen, og de har en stor psykologisk effekt, sier han.
Russiske militærbloggere har også gjort et poeng ut av glidebombene som kan nå mål opptil 70 kilometer unna der de blir sluppet. Det gjør de russiske flyene i stand til å angripe ukrainske styrker uten selv å havne på skuddhold.
En tidligere russisk flyger skrev nylig at det nå jobbes med å omgjøre bomber på 1500 kilo til slike glidevåpen.
Den britiske tankesmia The Royal United Service Institute (RUSI) trakk nylig fram glidebombene som et eksempel på hvordan Russland har endret taktikk og styrket sin stilling.
– Selv om de har begrenset treffsikkerhet, gjør størrelsen på disse våpnene dem til en alvorlig trussel, heter det i en fersk rapport fra tankesmia.
RUSI påpeker også de komplekse forsvarsverkene russerne har bygd i områdene de okkuperer.
Mellom flere lag med forsvarslinjer er det gravd stridsvogngrøfter, bygd såkalte dragetenner i betong, lagt ut piggtrådsperringer og etablert minefelt som vil gjøre det svært vanskelig for ukrainske stridsvogner å rulle fram.
Russland har også utviklet bedre kamuflasje for egne stridsvogner og forsvarer nå artilleristillingene sine ved hjelp av droner, påpeker de videre.
Ifølge RUSI lykkes Russland ved hjelp av elektroniske systemer med å skyte ned rundt 10.000 ukrainske doner i måneden, og de har også lykkes med å tappe og dekode ukrainsk kommunikasjon i sanntid.
Russland kan nå også avskjære GPS-styrte vestlige rakettsystemer som det amerikanske Himars-systemet, påpeker de.
Eksperter er enige om at de russiske styrkene i Ukraina i dag er en langt tøffere motstander enn det de var rett etter invasjonen. Samtidig påpekes det at moralen blant soldatene er dårlig, at det er mangel på ammunisjon og dårlig koordinering mellom ulike avdelinger.
Vedvarende krangling mellom den russiske forsvarsledelsen og leiesoldatene i Wagner-gruppen blir også trukket fram.
Det russiske flyvåpenet led store tap i begynnelsen av krigen og har ikke lykkes med å slå ut Ukrainas luftvernsystemer, som det siste året er betydelig oppgradert med vestlig hjelp.
Dersom ikke Ukrainas luftvern holder det russiske flyvåpenet i sjakk, kan de russiske kampflyene en dag komme til «å boltre seg over hele Ukraina», advarer Barrons.
(©NTB)
