Husholdninger over hele Europa sliter med sterkt økende matvarepriser. I Italia tas det til orde for en nasjonal pastastreik i protest.
Nok er nok for italienere som opplever at prisen på pasta har steget dobbelt så mye som den generelle prisstigningen. En forbrukerorganisasjon tar til orde for en ukelang pastastreik fra 22. juni etter at regjeringen har nektet å regulere prisene på mat.
– Makaronistreiken har som formål å se om prisene vil gå ned dersom vi boikotter pastaprodukter. Prisen på pasta er utenfor alle proporsjoner sammenlignet med produksjonskostnadene, sier lederen for forbrukerorganisasjonen Assoutenti, Furio Truzzi, til nyhetsbyrået AP.
De europeiske matvareprisene har steget mye mer enn i andre avanserte økonomier som USA eller Japan. Driveren er høyere kostnader på energi og arbeidskraft, samt påvirkningen av krigen i Ukraina.
Matvarekjeder og leverandører blir beskyldt for å sko seg på de økende prisene, men økonomer påpeker at inntjeningen i disse leddene har vært stabil. De mener årsaken til de økte prisene ligger i økte kostnader ved å produsere mat.
I enkelte europeiske land har myndighetene følt presset fra konsumentene så hardt at de har regulert priser på enkelte vareslag og inngått avtaler med matvarekjeder for å få prisene ned. Dette har vært populært, men kan ifølge økonomer forverre prisene på sikt.
Franske myndigheter har inngått en tre måneder lang avtale med supermarkedkjeder om å kutte prisene på flere hundre vareslag. I Storbritannia er prisøkningen på mat den høyeste på 45 år. Her diskuteres lignende tiltak som i Frankrike.
Ungarn har den høyeste matinflasjonen i hele EU. I likhet med Kroatia har ungarske myndigheter innført pristak på matvarer som stekeolje, billig grisekjøtt, hvetemel og melk.
Italienske myndigheter sier de vil intensivere prisovervåkingen i samarbeid med regionene, men ikke innføre pristak.
Spania har ikke innført priskontroll, men kuttet moms på nødvendighetsvarer og halvert momsen på matolje og pasta.
Disse tiltakene kommer samtidig som matutdelingssentraler over hele Europa opplever sterkt økende pågang.
– Utviklingen er ikke til det bedre, det blir verre for folk flest, sier Helen Barnard fra den frivillige organisasjonen Trussell Trust, som står for mer enn halvparten av matutdelingen i Storbritannia.
Økonomer mener det vil ta mange måneder før prisene kommer tilbake mot et mer normalt leie. Den gjennomsnittlige årlige prisøkningen på mat i EU var 17,5 prosent i mars og 15 prosent i april.
Til sammenligning økte matprisene med 7,7 prosent i USA fra april 2022 til april 2023. I Japan var prisstigningen på 8,2 prosent og i Cananda 9,1 prosent i samme periode. I Storbritannia var prisstigningen på 19 prosent. Disse tallene øker forventningene til at den europeiske sentralbanken vil øke renten for å motvirke inflasjon.
Sjeføkonom Neil Shearing i Capital Economics mener priskontroll er et frieri til velgere som blir påminnet inflasjonen hver eneste gang de handler.
– Men priskontroll burde bare benyttes når det oppstår kraftig svikt i leveransene, som under en krig. Prisreguleringer kan faktisk forverre inflasjonen ved at etterspørselen øker, mens insentivet for å produsere mer mat forsvinner, sier Neil Shearing til AP.
Italienske familier bruker i snitt 915 Euro mer på matvarer i år. Med dagens kurs tilsvarer det 10.600 norske kroner. En tredel av italienerne sier de må stramme inn på matbudsjettet. Nesten halvparten sier de handler på billigbutikkene.
Men heller ikke tilbudene er så lukrative som de var.
– Tidligere kunne du få to pakker pasta for en euro. Nå får du tre pakker for to euro, sier pensjonist Carlo Compellini under en handletur i Roma sentrum.
(©NTB)
