Med dagens politikk er vi ikke i nærheten av å nå klimamålene, men i en ny rapport viser Miljødirektoratet hvordan de mener Norge likevel kan klare det.
– Utslippskuttene kommer ikke av seg selv. Dersom det skal være mulig å få så store utslippskutt så fort som vi har lagt grunn, er det behov svært rask utvikling av klimapolitikken. Så å si alt vi har utredet må gjennomføres, og mye må skje i parallell, hvis målene skal nås, sier miljødirektør Ellen Hambro i en pressemelding.
Hun la fredag fram en rapport med 85 tiltak som vil redusere klimautslippene i alle sektorer. For hver av dem peker direktoratet på hvilke hindre som må ryddes av veien for å få det til.
Dersom alle tiltakene gjennomføres vil utslippene i 2030 kunne bli 53 prosent lavere enn de var i 1990, ifølge rapporter, Dersom man i tillegg øker bruken av flytende biodrivstoff til veitrafikk og ikke-veigående maskiner, vil utslippene i 2030 kunne bli 55 prosent lavere enn de var i 1990.
Å få til dette vil kreve storstilt mobilisering, men koronapandemien viste oss at hurtig endring er mulig, påpekes det i rapporten.
Det pekes på ti tiltak med størst potensial. Blant disse er:
* Karbonfangst- og lagring (CCS) på industrianlegg, som kan gi et kutt på over 2 millioner tonn i 2030.
* Kraft fra land til petroleumsutvinning (1,65 millioner tonn i kutt)
* At folk spiser i tråd med dagens nasjonale kostholdsråd
(1,17 millioner tonn i kutt)
* Erstatte fossilt kull og koks med biokull i industriprosesser, spesielt ved smelteverk (1 millioner tonn i kutt)
* Å bruke hydrogen til flere prosesser i industrien (1 millioner tonn i kutt), blant annet ved Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn.
Men ingen av tiltakene er lavthengende frukter som politikerne raskt kan plukke ned. Noen av dem trenger teknologi som ikke er ferdig utviklet. Og ikke minst trengs det nok kraft.
– Når samfunnet skal omstilles fra fossilt til lavutslipp, er nok ren kraft en akilleshæl og kritisk avgjørende for at vi skal kunne lykkes sier miljødirektøren.
For å nå alle målene, vil økt CO2-avgift hjelpe. Men politikerne kan også ty til krav, forbud og økonomisk støtte.
Hambro påpeker også at det grønne skiftet også arealer. Debatten om utbygging av vindkraft har vist at det ikke er noen enkel sak. Og det er flere hete poteter blant forslagene.
Det tilsynelatende enkle rådet om at folk skal spise i tråd med kostholdsrådene, som i utgangspunktet er laget for å gi folk bedre helse, er i seg selv omstridt. Det innebærer nemlig et for mange upopulært «kjøttkutt», som også kan få store følger norsk landbruk. Antall sauer, kuer og gris i Norge må ned, og anslagsvis 4.000 årsverk i landbruket vil forsvinne.
Utover redusert kjøttforbruk, er det ingen av rapportens ti på topp-tiltak som direkte påvirker forbrukerne. Men flere av disse finnes lenger ned på lista. Å reise mindre er blant dem.
Mer hjemmekontor beregnes å kunne gi et kutt på 16.000 tonn (0,016 millioner tonn) i 2030, ifølge rapporten. Flere digitale møter på jobben vil kunne kutte utslippene med 33.000 tonn.
Andre kjente tiltak er også blitt regnet på, som at flere går og sykler i stedet for å kjøre bil (25.000 tonn), eller tar buss eller tog (88.000 tonn). Å bytte ut flere gamle vedovner med nye, rentbrennende ovner og elektrisk oppvarming er også med.
(©NTB)
