Stadig flere spor peker i retning av at det var ukrainere som sto bak sprengningen av de to Nord Stream-rørledningene på bunnen av Østersjøen sist høst.
De to gassrørledningene, som russiske Gazprom er hovedeier av, ble satt ut av spill 27. september. Ingen er lenger i tvil om at det var snakk om en sabotasjeaksjon der det ble benyttet sprengstoff.
Sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol
, hevdet at det var åpenbart hvem som sto bak sabotasjen, angivelig Russland som hevn for europeiske sanksjoner.
President Vladimir Putin avviste dette, anklaget vestlige land for å stå bak og krevde uavhengig internasjonal etterforskning.
– Det er ikke lenger nok med sanksjoner mot oss, nå har de gått over til sabotasje. Nord Stream-rørledningene er sprengt, og det er klart hvem som tjener på dette, sa han.
Vestlige ledere, blant dem USAs utenriksminister Antony Blinken, kalte Putins anklage absurd. Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Stabsskolen hevdet at det russiske forsvarsdepartementet forsøkte å føre verden bak lyset da de anklaget britene for å hjelpe Ukraina med droneangrep på Krim og sto bak Nord Stream-eksplosjonen i fjor høst.
– Det er ikke en ukjent strategi for russerne å beskylde andre for å gjøre ting som de selv er innblandet i eller mistenkt for, sa han i et intervju med NTB.
– Jeg tror det er en del av et større spill fra russerne for å avlede oppmerksomheten fra de massive angrepene på sivile i Ukraina, sa Karlsen.
Gasseksportøren Norge hadde åpenbart mye å tjene på kutt i leveransen av russisk gass til Europa. Mens Tyskland tidligere i gjennomsnitt importerte 26 terawattimer gass i måneden fra Norge, steg dette til 41 terawattimer i måneden etter at Nord Stream ble satt ut av spill, viser statistikk fra Bundesnetzagentur (BNetzA).
Den russiske storavisa Moskovskij Komsomolets hevdet da også at det var Norge
som i samarbeid med den britiske marinen sto bak sabotasjeaksjonen, men uten å legge fram beviser for dette.
Andre pekte på USA og viste til trusselen fra president Joe Biden som få uker før den russiske invasjonen av Ukraina sa at dersom russiske stridsvogner rullet inn i Ukraina, «vil det ikke lenger være noe Nord Stream-2».
Både Storbritannia, Norge og USA avviste anklagene og stemplet dem som russisk desinformasjon.
– Vi vet alle at Russland har en lang historie med å spre desinformasjon, og nå gjør de det igjen, sa en talskvinne for Bidens nasjonale sikkerhetsråd.
Tyskland, Sverige og Danmark innledet straks etterforskning av sabotasjen, men nektet Russland å medvirke. Det utløste skarpe protester i Kreml.
– Denne etterforskningen er skreddersydd for å legge skylden på Russland. Det er absurd, Russland ville ikke ha sprengt sine egne rørledninger, sa Putins talsmann Dmitrij Peskov.
Russland vant heller ikke fram med sitt krav om uavhengig etterforskning i FNs sikkerhetsråd, og Kreml har fra første stund klaget på hemmelighold og manglende framgang.
Tyskland, Sverige og Danmark er foreløpig tause om hva etterforskningen har avdekket, men den svenske etterforskningslederen Mats Ljungqvist sa i april
at det trolig er snakk om «en statlig aktør».
Gravejournalister i tyske Süddeutsche Zeitung
og radiostasjonene WDR/NDR
, den polske nettavisen Frontstory
, svenske Expressen
og danske Berlingske
har i månedsvis samarbeidet for å komme til bunns i saken og konkluderer med at sporene peker mot Ukraina.
Ved hjelp av egne undersøkelser og gode kilder blant tyske etterforskere rettes søkelyset mot den drøyt 50 fot store seilbåten Andromeda som befant seg i området da rørledningene ble sprengt.
Båten ble i begynnelsen av september i fjor leid av fem menn og en kvinne som la ut fra marinaen i Hohe Düne noen mil nord for Rostock i Tyskland. Deretter satte båten kurs mot internasjonalt farvann nord for Bornholm der sabotasjen fant sted.
Tysk politi fattet tidlig interesse for båten, og da den ble undersøkt, ble det funnet spor av militært sprengstoff på bordet i salongen. Sprengstoffet var ifølge eksperter egnet til bruk under vann.
Hvem som faktisk hadde benyttet båten i det aktuelle tidsrommet, har ikke vært lett å fastslå. Det polske selskapet Feeria Lwowa sto som leietaker, men viser seg å være et postboksselskap registrert i Warszawa.
Selskapet ble opprettet av to ukrainere i 2016, men ble fire år senere angivelig overført til en 32 år gammel ukrainsk kvinne bosatt på den russiskokkuperte Krim-halvøya. Hun nekter overfor journalister ethvert kjennskap til selskapet.
En 55 år gammel ukrainsk kvinne i Kyiv medgir derimot at hun er direktør, men vil ut over dette ikke svare på spørsmål.
Tysk politi har fastslått at en av de seks som var om bord i Andromeda da Nord Stream-rørledningene ble sprengt, utga seg for å være rumener. Passet han viste fram i marinaen i Hohe Düne, var imidlertid falskt, og etterforskerne mener med stor grad av sikkerhet å ha identifisert vedkommende som en 26 år gammel ukrainsk soldat.
Søk i sosiale medier knytter mannen til en nasjonalistisk organisasjon i Ukraina, men det er ikke kjent hvor han nå befinner seg. Ifølge slektninger tjenestegjør han i forsvaret og kan ikke nås.
Ukrainske myndigheter har nektet for å stå bak sabotasjen av rørledningene, og verken forsvarsdepartementet eller den militære etterretningstjenesten i landet vil svare på spørsmål om 26-åringen.
Amerikansk etterretning heller også i retning av at det var ukrainsk etterretning eller en proukrainsk gruppe som sto bak sabotasjen, noe som styrker de europeiske gravejournalistenes funn.
Etterretningskilder sier til The New York Times
at det ikke er funnet noen holdepunkter for at Russland sto bak, men at sporene peker mot Ukraina.
De samme kildene tror ifølge avisen
også at Ukraina sto bak droneangrepet mot Kreml nylig, samt attentatene mot den russiske militærbloggeren Maksim Fomin og Darja Dugina, datteren til en prominent russisk nasjonalist.
President Volodymyr Zelenskyj undertegner ikke nødvendigvis personlig på alle slike hemmelige operasjoner, og det er uklart i hvilken grad han blir orientert om dem på forhånd, mener de amerikanske etterretningskildene.
Den ukrainske presidenten har trolig gitt en generell tillatelse, for på den måten å kunne nekte kjennskap til enkeltoperasjoner, tror de.
Både den ukrainske sikkerhetstjenesten, etterretningstjenesten og hæren i landet har egne spesialstyrker som kan være i stand til å gjennomføre slike operasjoner, påpekes det.
(©NTB)
