Statkraft tjente godt på høye strømpriser også i første kvartal. Det ble det nest beste kvartalet deres noensinne.
Netto driftsinntekter steg til 24,5 milliarder kroner fra 22,1 milliarder i første kvartal året før. Etter skatt ble det et resultat på 10,9 milliarder.
– Høye kraftpriser, om enn på et lavere nivå enn i fjor, ga sammen med solid drift svært sterke resultater innenfor kraftproduksjon. Verdiskapingen i Markets fortsetter å være svært sterk, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft.
De europeiske strømprisene falt i første kvartal, men var fortsatt høyere enn i 2021. Statkraft venter at de vil fortsette å ligge på et høyere nivå, skriver de i kvartalsrapporten.
I børsmeldingen
bemerker selskapet at selv om kraftprisene generelt var litt lavere, steg områdeprisene i Nord-Norge og Sverige. En svekket kroner slo positivt ut på resultatet, selv om den også førte til høyere driftskostnader for selskapet.
Det gjorde også strømstøtten som Statkraft måtte bidra til i Norge, mens de faste driftskostnadene var stabile. Det såkalte høyprisbidraget – en avgift på 23 prosent for all kraft som kostet mer enn 70 øre per kilowattime – bidrar til å omfordele mer av de ekstraordinære inntektene fra kraftproduksjonen.
Statkraft fikk en gevinst på 1,6 milliarder kroner på salget av havvindporteføljen i Irland. Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) var kjøperen, og de to selskapene planlegger å investere over 40 milliarder kroner i Irland innen 2030, heter det i meldingen.
– Partnerskapet med CIP viser vårt verdiskapingspotensial innen havvind og vår ambisjon om å få en industriell rolle i Irland og Nordsjøen, sier Rynning-Tønnesen.
Statkraft signerte også sin første langsiktige kraftavtale (PPA) i USA og inngikk nye kraftavtaler i Italia og Polen.
Statkraft har store investeringsplaner også her hjemme. Selskapet planlegger å starte fem større prosjekter for å få større effekt ut av vannkraftverk i Norge innen 2030. Slik skal de kompensere for den økende mengden uregulerbar kraft fra vindkraftproduksjon.
