Kollektivbransjen har meldt inn et finansieringsgap på 1,9 milliarder, men får kun 77 millioner. MDGs Lan Marie Berg frykter rutekutt og dyrere billetter.
– Jeg er svært bekymret for at dette vil bety massive kutt i kollektivtransporten rundt om i landet, sier Berg til NTB.
Hun viser til at kollektivbransjen selv har meldt om en underfinansiering på 1,9 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2023. Dette blir ikke dekket inn i regjeringens forslag til revidert budsjett, påpeker Berg.
Der blir fylkeskommunene, som har ansvar for kollektivtrafikken, tilgodesett med rundt 1 milliard kroner som skal dekke prisveksten innen helse, skole og andre offentlige tilbud.
I tillegg er det satt av 77 millioner kroner til prisvekt i byvekstavtalene.
– Jeg frykter kutt i rutetilbud og at kollektivselskapene ser seg nødt til å øke prisene for å opprettholde rutetilbudet, sier Berg.
– Det er helt feil vei å gå når vi må gjøre det enkelt og billig å reise, fortsetter hun.
Kollektivselskapene selv anslår at prisveksten for buss, T-bane, trikk, hurtigbåt og ferge kan bli på hele på 9,6 prosent i 2023. Det er langt høyere enn regjeringens anslag på 5,2 prosent for fylkeskommunene.
Resultatet er at kun en liten del av underfinansieringen i statsbudsjettet dekkes inn, skriver Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport i en pressemelding.
Bakteppet er økte drivstoff- og strømpriser, økte rentenivåer, og økte kostnader på investeringer, innkjøp av materiell og vedlikehold, heter det i pressemeldingen.
Bare trikken og T-banen i Oslo kan få en ekstra strømregning på 178 millioner kroner, skriver NRK.
– Uten tilstrekkelig finansiering er vi redd at den fylkeskommunale kollektivtrafikken kan havne i en negativ spiral, hvor redusert tilbud vil gi færre kollektivreisende og økt bilbruk, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport.
MDG er i helgen samlet til landsmøte på Fornebu hvor de skal vedta ny politikk.
(©NTB)
