Kina utgjør en av de største etterretningstruslene mot Norge. Likevel har landene omfattende felles økonomiske interesser.
Når den kinesiske utenriksministeren Qin Gang kommer til Norge fredag, har utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) en fersk rapport om at Kina nok en gang er ett av to land som utgjør den største etterretningstrusselen mot Norge. I rapporten om sikkerhetstrender fram mot 2030 fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) går det fram at det er forventet at Kina i årene framover vil føre «en mer offensiv og konfronterende utenrikspolitikk»
– Kinas vilje til å bære kostnadene av et høyere konfliktnivå med Vesten øker, skriver NSM.
Det er utenriksminister Huitfeldt som er vert for det kinesiske besøket, men Qin Gang vil også treffe statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Da utenriksdepartementet kunngjorde besøket mandag, var det med en rund formulering fra Huitfeldt om at besøket vil være en god anledning til å diskutere spørsmål av felles interesse og fremme budskap som er viktige for Norge.
Noe videre om hva som vil bli tema mellom ministrene, er det ikke naturlig at man går ut med i forkant av møtet, skriver Utenriksdepartementet i en epost til NTB tirsdag ettermiddag.
Tom Røseth, som er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, sier til NTB at det er flere sider ved et kinesisk statsbesøk til Norge som er interessant. Ikke minst regner han med at krigen i Ukraina vil bli helt sentral i samtalene.
Etter at Kina først sa de stilte seg nøytrale til krigen, møtte Qin Gang motstand da han startet runden med statsbesøk i Tyskland tirsdag. Møtet med Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock var preget av motsetninger mellom landene, meldte nyhetsbyrået AFP. Baerbock kritiserte Kinas manglende avstand til Russlands krig i Ukraina. Qin advarte på sin side EU mot å ilegge handelsrestriksjoner mot åtte kinesiske selskaper som mistenkes for å selge varene fra Europa videre til Russland.
På grunn av Norges plassering på kartet, og fortsatt en del samhandling med Russland i nord, tror Røseth Norges pragmatiske holdning vil bli et tema.
– Selv om Norge har fordømt den russiske invasjonen i Ukraina, har vi – av hensyn til felles interesser med russerne i nordområdene – vært nødt til å være pragmatiske på noen områder. Og selv om Kina har tatt parti til fordel for Russland i krigen, så har de likevel forsøkt å framstå som mulige meklere, sier Røseth til NTB.
Forskeren nevner kinesernes interesse for Svalbard og Arktis. Kina har flere installasjoner på Svalbard og har en uttalt ambisjon om å bli en maktfaktor i Arktis.
Røseth sier at den kinesiske etterretningstrusselen, spesielt mot norsk teknologi, har vært der lenge. Det er særlig teknologi som både kan brukes til sivile og militære formål og innen offshorenæringen, som har vært utsatt.
Da justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) tirsdag mottok NSMs sikkerhetsvurdering, ville hun ikke kommentere om hun hadde bedt sin regjeringskollega om å ta om Kinas utbredte spionasje i Norge opp med Qin Gang.
– Det er et spørsmål som utenriksministeren er nærmest til å svare på – hvilken dialog hun vil ha. Det er helt åpent fra norsk side at Kina er en av trusselaktørene mot oss. Det er slått fast gjennom flere trusselvurderinger, blant annet fra PST. Så det må vi forholde oss til, sier Mehl til NTB.
Forsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier til NTB at han regner med at handelspolitikk vil være ett av temaene under besøket. Han trekker fram debatten om hvorvidt Norge bør gå inn for å etablere en handelsavtale med Kina, og om mulige reformer i WTO.
Han sier Europa har kommet i en slags mellomposisjon når det gjelder handel med Kina etter at USA la om til en mer proteksjonistisk politikk.
– For EU og Europa er det viktig å skille mellom proteksjonisme og hva som er legitime sikkerhetshensyn. USA har ført en politikk hvor det ikke har vært like tydelig, sier Melchior.
Også Røseth tenker at mye av bakgrunnen for den kinesiske utenriksministerens turné i Europa er økonomiske hensyn. Tall fra Statistisk sentralbyrå
viser at Norge handler mer fra Kina enn fra USA, mens kineserne kjøper betydelige mengder fisk fra oss. Etter pandemien er salget av norsk sjømat på nytt stigende.
– Dette kan nok langt på vei tolkes som en frierferd for å holde de økonomiske forbindelsene oppe. Kina er i ferd med å starte opp etter koronapandemien, og samtidig har USA strammet betraktelig inn i sin relasjon til landet, sier Røseth.
Selv om Kina, sammen med Russland, er den uttalt største etterretningstrusselen mot Norge, kan ikke regjeringen bare legge vekt på det. Kina er også en viktig aktør for mange i norsk næringsliv.
– UDs oppgave blir å få til det som gagner norske interesser og utnytte det potensialet som Kina kan gi norske aktører, samtidig som dette må balanseres opp mot sikkerhetshensyn, sier Røseth.
(©NTB)
