Presidentvalget i Tyrkia 14. mai ventes å bli den største utfordringen for president Recep Tayyip Erdogan i hans 20 år ved makten.
Når tyrkerne går til urnene i helga, forsøker Erdogan (69) å vinne en tredje presidentperiode. Før det satt han i tre perioder som statsminister.
Vinner han, går han inn i sitt tredje tiår som statsleder. Ingen har styrt Tyrkia lenger.
Denne gangen har imidlertid en brokete koalisjon av seks opposisjonspartier samlet seg bak Kemal Kilicdaroglu (74), leder av Det republikanske partiet (CHP), både sekulære, nasjonalistiske og islamistiske.
Han leder på de fleste meningsmålingene, men verken Kilicdaroglu eller Erdogan synes å få 50 prosent oppslutning. Dermed blir det trolig en ny valgrunde mellom de to 28. mai.
Tiltakende prisvekst i Tyrkia og regjeringens håndtering av de katastrofale jordskjelvene sør i Tyrkia i februar, der 50.000 mennesker mistet livet og flere millioner ble hjemløse, gjør ting vanskelig for Erdogan.
Hans politiske motstandere sier at regjeringen handlet for langsomt etter skjelvet, noe regjeringen til dels har erkjent. I tillegg peker mange på at landets byggeforskrifter ikke blir håndhevet.
De ble i sin tid skjerpet etter jordskjelvet i nærheten av Izmit nordvest i Tyrkia i 1999, der rundt 18.000 døde.
Det skjelvet var i sin tid sentralt for Erdogans politiske karriere. Det konservative Partiet for rettferd og utvikling (AKP), som ble stiftet av ham i 2001, kom til makten mens Tyrkia sto i økonomisk krise, og mange var misfornøyde etter skjelvet. AKP lovet bot og bedring og fikk folkets støtte. Erdogan ble statsminister i 2003, og siden har han ikke sett seg tilbake.
I 2018, like før landets forrige valg, la regjeringen fram et stort program som ga amnesti til byggherrer som var skyldige i visse brudd på forskriftene. Ved å betale en bot, fikk de fritak fra å gjøre arbeid for å oppfylle vilkårene. Som del av programmet erkjente myndighetene at mer enn halvparten av bygningene i Tyrkia, blant dem rundt 13 millioner leiligheter, ikke oppfylte vilkårene, skriver AP.
Enkelte mener dette gjør regjeringen ansvarlige for det svært høye dødstallet i skjelvene i februar. Det i praksis slappere reglementet har spart utbyggere for store utgifter til lønn og materialer. Å ta tak i problemene ville vært både dyrt, upopulært og gått utover en sentral driver av den økonomiske veksten i Tyrkia.
– Om det er én person som er ansvarlig for dette, så er det Erdogan, sa Kilicdaroglu i februar, ifølge BBC.
På toppen av kritikken mot skjelvhåndteringen har en uortodoks økonomisk politikk svekket liraen og sendt inflasjonen til himmels.
Aggressive rentenedsettelser gjennom flere år førte til en inflasjon på 85 prosent i oktober i fjor, det høyeste nivået på 24 år.
Levekostnadskrisen har rammet husholdningene hardt. De siste seks månedene har imidlertid prisveksten falt til 44 prosent, ifølge landets statistikkbyrå, det laveste nivået siden desember 2021.
Det er innført en rekke tiltak for å lette på byrden, inkludert økt minstelønn og pensjon, tiltak som lar folk gå ut i førtidspensjon og gir støtte til strøm og gass.
Mange av Erdogans tilhengere viser til den store økonomiske veksten i regjeringens første ti år, da mange tyrkere ble løftet ut av fattigdom, som bevis på at Erdogan er rett mann til å lede landet ut av uføret.
– Det er økonomisk krise i Tyrkia, det kan vi ikke benekte. Og ja, denne økonomiske krisen har gått hardt utover oss, sier 38 år gamle Sabit Celik, som driver en butikk i Istanbul, til AFP.
– Men jeg tror ikke at noen andre enn Erdogan kan løse problemet, legger han til.
Tilhengerne er også begeistret for de mange store infrastrukturprosjektene. Erdogan har bygget både motorveier, bruer, flyplasser og sykehus, og etter skjelvet i februar har han drevet valgkamp med løfter om gjenoppbygging av den jordskjelvrammede regionen.
Det er lovet 319.000 nye boliger innen året er omme, og på valgmøte etter valgmøte har han vist til tidligere prosjekter som bevis på at kun hans regjering kan bygge opp områdene igjen.
Erdogans nasjonalistiske politikk og ofte konfronterende holdning til Vesten, samt tiltak for å styrke islams stilling i Tyrkia, er stadig populært blant hans konservative støttespillere.
Det er stort ideologisk spenn blant de seks partiene som har forent seg bak Kilicdaroglu; de er både sekulære, islamistiske og nasjonalistiske. De har samlet seg om å reversere den demokratiske tilbakegangen i landet og gjøre slutt på angrepene på ytringsfriheten og opposisjonelle.
Erdogan har anklaget dem for å samarbeide med det han kaller terrorister, og sa tidligere i år at opposisjonen støtter «avvikende» LHBT-rettigheter, som han sier truer Tyrkias «hellige familiestruktur».
Mandag sa han at valget er et «valg mellom to framtider».
– Enten velger vi dem som bevarer familieinstitusjonen, som er grunnpilaren i samfunnet, eller dem som har støtte fra avvikere som er fiendtlige mot familien, sa Erdogan.
Opposisjonen anklager Erdogan for å utnytte statsapparatet og regjeringens kontroll over pressen. Enkelte stiller også spørsmålstegn rundt hvorvidt Erdogan vil gå med på en fredelig maktoverføring om han taper. I 2019 utfordret han et lokalvalg i Istanbul etter at AKP-kandidaten tapte ordførervalget der. Det ble gjenvalg, men da var tapsmarginen enda større.
Siden har den aktuelle ordføreren, Ekrem Imamoglu, en av opposisjonens mest populære politikere og en potensiell utfordrer til Erdogan, blitt fengselsdømt for ærekrenkelser og gitt forbud mot å ha politiske verv.
(©NTB)
