Onsdag formiddag leverer Bondelaget sine krav til årets jordbruksoppgjør. Opptakten har vært preget av uforsonlig strid om hvor mye bøndene skal kreve.
Etter flere dagers harde forhandlinger internt, klarte ikke bøndenes organisasjoner å bli enige seg imellom om hvor mye de skal kreve i årets jordbruksoppgjør. Det har ikke skjedd siden forhandlingsinstituttet ble etablert at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke fremmer et felles krav i møte med statens forhandlere.
– Det er uheldig og krevende at jordbrukets organisasjoner ikke har blitt enige om et felles krav i år, men nå er det helt nødvendig at vi kommer videre med forhandlinger. Regjeringen har pekt på Norges Bondelag, som er den organisasjonen som har anerkjent forutsetningene for årets jordbruksoppgjør, sa landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) mandag ettermiddag.
Statens forhandlingsdelegasjon møter dermed bare Bondelaget klokka 10 onsdag. Bondelaget skal forhandle på vegne av hele jordbruket.
Forhandlingene skal etter planen avsluttes innen 16. mai.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ikke en del av forhandlingene, men organisasjonens medlemmer vil likevel dra fullt ut nytte av resultatet som til slutt blir vedtatt i Stortinget. Men organisasjonen, som relativt tydelig signaliserte at de ønsket et romsligere økonomisk krav enn Bondelaget, trenger dermed heller ikke stå til ansvar for et potensielt upopulært forhandlingsresultat.
– Vi har krevd etter behov og ikke etter det vi tror regjeringa godtar, sa leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag da bruddet med Bondelaget var et faktum.
Hva Bondelaget fremmer som krav er hemmelig fram til kravene blir presentert på en pressekonferanse klokka 11 onsdag. Regjeringen legger fram sitt tilbud først halvannen uke senere.
Statsråd Borch gir bøndenes organisasjoner rett i at den beregnede inntekten i år er vesentlig lavere enn den man la opp til i fjorårets jordbruksoppgjør – rundt 15.000 kroner lavere, følge organisasjonene. Dermed ligger det an til reallønnsnedgang for jordbruket i år. Prisveksten er anslått til å ende på 4,9 prosent.
– Veksten fra 2021 til 2023 er noe mindre enn fjorårets oppgjør søkte å legge til rette for. Vi vil gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny jordbruksavtale, sier hun.
Det heter i Hurdalsplattformen blant annet at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet skal utjevnes. Og det skal gjøre i forbindelse med nettopp jordbruksoppgjøret.
Forhandlingene denne våren gjelder for kommende år. Bøndene ligger i år an til en gjennomsnittlig inntektsvekst per årsverk på 12.700 kroner, tilsvarende 2,7 prosent. Til gjengjeld viser fasiten for 2022 at bondens samlede inntekt – vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekten av jordbruksfradraget – steg med 14,4 prosent, tilsvarende 58.900 kroner.
(©NTB)
