Norge økte bistanden med 2,4 prosent i fjor, først og fremst som følge av Ukraina-krigen. Afrika fikk derimot mindre, og det er hjerteskjærende, mener KrF.
Tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD
) viser at Norge brukte 0,86 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) på bistand. Holdes Ukraina utenom ble bistanden til resten av verden redusert.
– Ingen norsk regjering siden 1970-tallet har foreslått en lavere bistandsandel enn denne. I sitt første egne budsjett valgte Støre-regjeringen å bryte med solidaritetsvedtaket i Stortinget fra 2016 om å gi 1 prosent av BNI i bistand, sier KrFs utenrikspolitiske talsperson Dag Inge Ulstein.
– Norges usolidariske kutt i en tid der vi profitterer stort på konflikt og energikrise som rammer verden hardt, blir også lagt merke til internasjonalt. Andre land ser til Norge og vår bistandspolitikk. Når ikke Norge kan holde sine bistandsløfter i en slik krisetid, hvordan kan vi da forvente at andre gjør det, spør han.
– Verden står overfor flere og dypere kriser enn på lenge: Hvert fjerde sekund dør et menneske på grunn av sult, for første gang er over hundre millioner mennesker på flukt i verden og klimakrisen river bort livsgrunnlaget for millioner av mennesker. Det er direkte hjerteskjærende at afrikanske land fikk mindre i bistand enn året før, sier Ulstein.
Ifølge OECD ble det gitt 2.128 milliarder kroner i internasjonal bistrand i fjor, en økning på 13,6 prosent fra året før. Dette skyldes imidlertid krigen i Ukraina og kostnader ved å ta imot og bosette flyktninger derfra.
Bistanden til Ukraina økte fra 9,6 milliarder kroner i 2021 til 168 milliarder kroner i fjor. Afrikanske land fikk derimot mindre i bistand enn året før, ifølge OECD.
– Det pågår en læringskrise der ni av ti barn i Afrika sør for Sahara ikke mestrer selv enkel lesning. Det er i denne situasjonen regjeringen kutter over 1 milliard kroner i utdanningsbistanden. Dette kuttet alene innebærer at 1,2 millioner barn ikke får muligheten til å gå på skole, sier Ulstein.
(©NTB)
