I fjor fikk Sivilombudet inn i alt 3.959 klager fra nordmenn som mener seg utsatt for urett eller feil fra forvaltningen.
Det går fram av Sivilombudets årsrapport, som tirsdag ble overlevert av sivilombud Hanne Harlem til stortingspresident Masud Gharahkhani.
Samtidig ble drøyt 4.000 saker avsluttet. Flere av sakene løste seg etter at Sivilombudet tok dem opp med forvaltningen, men forvaltningen har også fått kritikk i totalt 109 saker (5 prosent) i løpet av året.
– Også i år har vi påpekt feil og andre uheldige forhold hos forvaltningen i en rekke saker som har stor betydning for den enkelte, for eksempel i saker som angår støtte fra Nav eller vedtak om tvang i psykisk helsevern, heter det i rapporten.
Det nordmenn klager mest på, er:
* lang saksbehandlingstid og manglende svar
* trygd, sosialhjelp og barnebidrag
* plan og bygg
* utlendingssaker
* helse- og omsorgstjenester
Drøyt hver fjerde klage, 27 prosent, blir imidlertid avvist hos Sivilombudet fordi klageren ikke har brukt alle klagemulighetene i forvaltningen.
– At denne andelen saker er så høy, sier noe om hvor uoversiktlig forvaltningssystemet kan fremstå for den enkelte, skriver Sivilombudet.
Sivilombudet er oppnevnt av Stortinget for å arbeide for at det i den offentlige forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte. Oppnevningen skjer for en fireårsperiode av gangen.
Hanne Harlem har vært sivilombud siden 2020.
(©NTB)
