Gjeldsveksten avtar for både kommuner og husholdninger, mens ikke-finansielle foretaks gjeldsvekst økte til 8,1 prosent.
– Helt siden slutten av finanskrisen i 2008, har husholdningene stort sett hatt høyere gjeldsvekst enn de ikke-finansielle foretakene, men nå ser vi en endring i mønsteret, sier seniorrådgiver Even Oppedal i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Ikke-finansielle foretak har for første gang siden begynnelsen av 2009 tatt opp mer lån i løpet av et år enn husholdningene. Fra februar i fjor til februar i år økte ikke-finansielle foretaks gjeld med 164 milliarder kroner. Husholdningenes låneopptak var noe lavere med 160 milliarder kroner.
SSB følger tolvmånedersveksten i publikums gjeld fra måned til måned. Publikum er i denne sammenhengen husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen.
Ved utgangen av februar 2023 var tolvmånedersveksten i publikums innenlandske gjeld 5,4 prosent, viser tall SSB. Det inkluderer da husholdningenes gjeldsvekst på 4,0 prosent i februar, en liten nedgang fra 4,1 prosent forrige måned. I kommuneforvaltningen var gjeldsveksten 5,4 prosent i februar, ned fra 5,6 prosent forrige måned.
Ikke-finansielle foretak er selskaper som produserer varer eller ikke-finansielle tjenester og omfatter blant annet private aksjeselskaper, statlig og kommunalt eide aksjeselskaper. Der økte gjeldsveksten til 8,1 prosent fra 7,5 forrige måned
(©NTB)
