Cuba velger søndag ny nasjonalforsamling, men mange cubanere er likegyldige og viser til at det er nøyaktig like mange kandidater som seter på valg.
Humberto Avila er en av dem som ikke finner det bryet verdt å avgi stemme i søndagens valg i ettpartistaten.
Den 77 år gamle pensjonerte professoren konstaterer at 470 kandidater skal fylle 470 plasser i nasjonalforsamlingen.
– Det er ikke noe valg, sier han.
Regjeringsoppnevnte komiteer der medlemmene kommer fra ulike grupper i samfunnet, som arbeidere, studenter og småbønder, har på forhånd håndplukket kandidater til valget. Over halvparten av dem som står på valg, er kvinner.
Får en kandidat over 50 prosent av stemmene i distriktet der de stiller, er de sikret en ulønnet plass i nasjonalforsamlingen de neste fem årene. Opposisjonspartier og valgkamp er forbudt.
Dersom kandidaten ikke får over halvparten av stemmene, kan det enten holdes nyvalg i distriktet, eller plassen i nasjonalforsamlingen kan bli stående tom.
Cubanske myndigheter hevder systemet reduserer faren for korrupsjon i politikken og fremmer enhet og handling. Kritikere sier at systemet er lukket og et redskap for kommunistpartiet som har styrt siden revolusjonen i 1959.
Synkende valgdeltakelse truer imidlertid nasjonalforsamlingens troverdighet og bidrar til frustrasjon i en tid der mange cubanere sliter som følge av økonomisk nedgangstider.
Landet sliter blant annet med mangel på mat og medisiner, noe som i 2021 bidro til de største protestene mot regimet på mange år. Myndighetene slo hardt ned på protestene, og flere hundre demonstranter ble pågrepet og fengslet.
– Det står mer på spill enn noensinne, sier Bert Hoffmann, en ekspert på Latin-Amerika ved German Institute of Global and Area Studies (Giga) i Hamburg.
– Med krise både i økonomien og samfunnet er staten og partiets evne til politisk mobilisering i ferd med å forvitre, mener han.
Andelen hjemmesittere har økt i de siste valgene på Cuba, og under lokalvalgene i november i fjor unnlot 31 prosent av de stemmeberettigede å avgi stemme.
Valgdeltakelsen er fortsatt høy sammenlignet med mange vestlige demokratier, men har falt dramatisk fra da landet ble ledet av revolusjonshelten Fidel Castro og så å si alle møtte opp ved stemmelokalene.
Professor Yuliesky Amador ved universitetet i Artemisa på Cuba tror søndagens valg kan bli et protestvalg som følge av den økonomiske krisen, den kraftige prisveksten og de stadige strømbruddene cubanerne opplever.
– Mange mennesker sier at de ikke kommer til å stemme fordi valget ikke vil løse problemene deres, forteller han.
Flere grupper, først og fremst cubanere i eksil, kaller valget en farse og har organisert kampanjer i sosiale medier for å få folk til å holde seg hjemme på valgdagen.
At rekordmange cubanere de siste årene har forlatt øya, vil ytterligere forsterke inntrykket av misnøye når stemmene skal telles opp, tror Amador.
Bare det siste året fant anslagsvis 300.000 cubanere, nesten 3 prosent av befolkningen, veien til USA. De er fortsatt oppført som velgere, og dette vil få følger for valgdeltakelsen, konstaterer han.
– Dette er bekymringsfullt. Vi snakker om en betydelig prosentandel av folket som ikke kommer til å være her for å avgi stemme 26. mars, sier Amador.
Den cubanske regjeringen forsøker gjennom kampanjer å lokke innbyggerne til valglokalene med slagord om samhold og patriotisme.
President Miguel Díaz-Canel er selv kandidat til nasjonalforsamlingen, som 45 dager etter valget skal utpeke landets neste president. Få tviler på at det blir ham.
Selv om det er forbudt å drive valgkamp har den statlige TV-stasjonen nylig vist en serie programmer der Díaz-Canel i møte med arbeidere i hjembyen Santa Clara har fordømt den over 60 år gamle amerikanske blokaden av landet.
– Dette valget dreier seg om revolusjonen og om fortsatt forsvar av vårt sosialistiske system, sa Díaz-Canel under et av møtene.
For noen cubanere, både unge og gamle, gir dette budskapet mening. 19 år gamle Rey Lazaro Blanco studerer geografi ved universitetet i Havanna og er blant dem som vil avgi stemme i søndagens valg.
– Vi bor i et land med mangler og én million problemer, men vi må aldri miste håpet om at ting kan bli bedre, sier han.
(©NTB)
