Det er en økende bekymring i banksektoren i dag. Myndigheter og banker over hele verden jobber på spreng for å stoppe pengeflukten som truer med å skape en bankkrise. De superrike og andre banker har begynt å trekke ut store summer fra banker som de mistenker er skrøpelige, og dette kan i verste fall føre til en selvoppfyllende profeti om bankenes sammenbrudd.
Innskuddene til de superrike og andre banker er i utgangspunktet ikke forsikret av banksikringsordninger. Hvis en bank kollapser, risikerer de å tape store summer og pengene kan bli sittende fastlåst i lang tid hvis banken blir satt under administrasjon. Derfor er det helt rasjonelt for dem å skygge banen og flytte pengene sine til en sikrere plass, i tilfelle banken viser seg å være mer skrøpelig enn antatt.
Selv om myndighetene stiller opp med krisetiltak, er det vanskelig å stoppe en bankkrise når frykten først har fått fotfeste. Hver aktør gjør det som er best for seg selv, og dette er akkurat den mekanismen som gjør det så vanskelig å stoppe en bankkrise. Banker som har lånt penger til andre banker risikerer også tap på sine investeringer, og i alle fall at pengene blir sittende fastlåst i lang tid hvis en krisebank blir satt under administrasjon.
Dette er et fellestrekk ved alle såkalte «bank runs». De starter med rykter om at det er fare for en umiddelbar kollaps i en bank. Hvis en større gruppe av innskytere løper til banken samtidig for å ta ut sine penger, kan ryktet bli en selvoppfyllende profeti, en bankpanikk oppstår og banken kollapser.
I USA tvang myndighetene 11 banker til «frivillig» å skyte inn 30 milliarder i usikrede innskudd i krisebanken First Republic Bank. Til tross for innskuddsflommen er investorene ikke sikre på om banken vil overleve. Både aksjekursen og kursen på bankens obligasjonsgjeld indikerer at investorene fortsatt frykter mislighold. I Sveits får storbanken Credit Suisse låne 50 milliarder sveitserfranc fra sentralbanken for å sikre at det er penger nok for dem som ønsker å ta ut sine innskudd. Til tross for den enorme likviditetstilførselen er investorene ikke sikre på om banken vil overleve. Kursen på bankens obligasjonsgjeld og på såkalte Credit Default Swaps (CDS) indikerer at investorene fortsatt frykter mislighold.
Bankene i USA er nå så usikre på hva som skjer at de låner mer penger av Federal Reserve enn de gjorde under finanskrisen i 2008.
Selv om Silicon Valley Bank og flere mindre banker i USA har kollapset, og Credit Suisse – den nest største banken i Sveits – er i dyp trøbbel, betyr ikke dette nødvendigvis at det vil føre til en global bankkrise. Likevel, det som skjer i markedet, tyder på at de tiltakene som er satt i verk så langt, ikke er tilstrekkelig omfattende til å erklære at faren er over.
Vi befinner oss ikke på et punkt der staten må gripe inn, men vi ser at de profesjonelle investorene ikke har tillit til krisebankene, til tross for omfattende tiltak for å dempe frykten. Dette er en ugunstig situasjon for det finansielle systemet. Som tidligere nevnt, er de som flykter med pengene sine, primært de superrike og andre banker som forstår risikoen involvert og har mye å tape hvis noe går galt
Det er viktig å merke seg at bankenes innskuddsordninger ikke dekker innskuddene til disse investorene. Banker som har lånt penger til andre banker risikerer også tap på sine investeringer. Dette øker sjansen for at pengene blir sittende fastlåst i lang tid hvis en krisebank blir satt under administrasjon. Derfor flytter investorene pengene sine til en sikrere plass, i tilfelle banken viser seg å være mer skrøpelig enn antatt.
Dette kan utløse en såkalt «bank run», der rykter om at det er fare for en umiddelbar kollaps i en bank sprer seg, og en større gruppe av innskytere løper til banken samtidig for å ta ut pengene sine. Dette kan føre til en selvoppfyllende profeti, en bankpanikk oppstår og banken kan kollapse.
Derfor er det viktig å iverksette tiltak for å styrke tilliten til finansinstitusjonene. Så langt har myndighetene og bankene tatt i bruk ulike virkemidler for å dempe frykten og styrke bankenes likviditet, men det er tydelig at dette ikke er nok. Det kreves mer omfattende tiltak og langsiktige løsninger for å gjenopprette tilliten og sikre stabiliteten i det finansielle systemet.
Kanskje man skal legge bort uttrykket «det er sikkert som banken»
