Mens noen argentinere må gi slipp på litt luksus i hverdagen, sliter andre med å sette mat på bordet. Det siste året er prisnivået i landet doblet.
Grilling med familien med store biffer på menyen var en fast helgetradisjon for argentinske Jesica Fernandez. I dag er det mer sannsynlig at det står pasta eller kyllingvinger på bordet.
I det kjøttelskende Argentina er grillfest blitt noe som forbeholdes bursdager og andre spesielle anledninger, forteller Fernandez. Hun er på handletur på et subsidiert lokalt marked et par mil utenfor hovedstaden Buenos Aires. Kjøpmenn tilbyr basisvarer til reduserte priser i bytte mot gratis plass på markedet.
31-åringen er en av flere millioner argentinere som sliter med å få endene til å møtes etter at prisveksten har passert 100 prosent. I februar lå årsinflasjonen på 102,5 prosent, altså mer enn en dobling av prisene siden samme måned i fjor. Landet har i årevis slitt med priser som øker med et tosifret antall prosent i året, men dette er første gang med tresifret inflasjon siden 1991.
– Vi kjøper mindre kjøtt, og vi kjøper færre ting. Du kan ikke lenger unne deg den luksusen du kunne før, sier Fernandez.
Bare siden januar har prisnivået gått opp 6,6 prosent, viser tall fra landets statistikkbyrå. Det er mer enn ventet, og mat var blant varene som økte mest, med en prisstigning på 9,8 prosent i løpet av én måned. Alvorlig tørke har bidratt til å presse opp prisene på kjøtt og andre varer.
– Situasjonen er vanskelig, og det blir verre for hver dag, sier 42 år gamle Daisy Choque Guevara.
Mabel Espinosa har med seg den ti måneder gamle datteren til markedet i håp om å finne gode tilbud så hun kan kjøpe nok mat til seg selv, ektemannen og de seks barna.
– Pengene strekker overhodet ikke til. Grillfest? Det kan du bare glemme, sier 37-åringen.
President Alberto Fernandez har slitt med å bremse den galopperende prisveksten, som utvilsomt blir en viktig sak i presidentvalgkampen fram til argentinerne går til urnene i oktober.
En av grunnene til at Argentina lenge har hatt større prisvekst enn andre land er at regjeringen har en forkjærlighet for å trykke penger for å finansiere offentlige utgifter. Tendensen tiltok under pandemien, samtidig som verdien av den argentinske pesoen falt kraftig, noe som også presset prisene oppover.
Sentrum-venstre-regjeringen til Fernandez har forsøkt å bruke priskontroll for å holde inflasjonen i sjakk, men har i stor grad mislykkes. Store deler av opposisjonen mener Argentina trenger en mer omfattende stabiliseringsplan, inkludert kraftige kutt i den offentlige pengebruken.
– Vi synes selvfølgelig at inflasjonstallene er ille, i tillegg til at de kom uventet. Regjeringen står fast ved sin innsats for å få kontroll på prisene og inflasjonen, for å kutte inflasjonen og ikke la prisveksten fortsette, sa regjeringens talsperson Gabriel Ceruti nylig.
Espinosa er ikke overbevist om at ting kommer til å bli bedre, i hvert fall ikke på kort sikt.
– Jeg ser på det som resignasjon, ingenting kommer til å bli annerledes… Hva er vitsen med å bli sint? Du får noe til én pris i dag, og i morgen er prisen en annen. Men det har ikke noe å si, du må uansett betale, for du trenger det jo, sier hun.
Dermed må folk kutte ned der de kan.
– Før kunne jeg for eksempel kjøpe to yoghurtbegre, men nå kan jeg bare kjøpe ett. Det er veldig vanskelig å handle nå. Du må lete etter gode priser, sier 38 år gamle Roxana Cabrera. Alle innkjøp som ikke er absolutt nødvendige, blir utsatt.
– Før kunne jeg blant annet kjøpe klær, men det har jeg ikke mulighet til lenger. Nå har jeg bare råd til å handle mat.
Andre er nødt til å ta enda hardere valg.
– Vi spiser ikke middag, sier Yanet Nazario. Hun bor i en fattig bydel i Buenos Aires sammen med tre barn og sju barnebarn. Hun kjøpte såpe og mel fra en provisorisk salgsbod som et kooperativ har satt opp i nabolaget. Der kan hun kjøpe noen få basisvarer til lavere priser enn i butikken.
– Du må ofre mye nå som det du tjener ikke strekker til. Du må jobbe mer og oppsøke suppekjøkken, sier Nazario.
Men selv suppekjøkkenet strammer inn. Økende etterspørsel gjør at det bare er de unge som får mat der, blant dem Nazarios barn.
– Vi voksne tar bare en kopp te til middag. Dagen etter dropper vi frokost, men spiser lunsj.
(©NTB)
