(+) Hvordan fungerer et obligasjonslån del 2

Et obligasjonslån er en type gjeldsinstrument der utstederen, vanligvis en virksomhet eller en stat, låner penger fra investorer ved å utstede obligasjoner. Obligasjoner anses som en sikrere investering enn aksjer fordi de gir en fast avkastning, og investorene har fortrinnsrett til å motta tilbakebetaling av det investerte beløpet før aksjonærene.

Når et selskap eller stat ønsker å utstede obligasjoner, vil de bestemme størrelsen på lånet og renten de vil betale investorene. Obligasjonene vil vanligvis ha en fast rente som betales til investorene årlig eller halvårlig, og en fast forfallstid som kan variere fra noen måneder til flere tiår.

Investorene vil kjøpe obligasjonene fra utstederen og motta rentebetalinger gjennom forfallsperioden. Ved forfall vil utstederen tilbakebetale hovedstolen til investorene. Obligasjoner kan også selges på en sekundær markedsplass før forfall til andre investorer, og prisen vil påvirkes av endringer i rentesatser og investorenes tillit til utstederens evne til å tilbakebetale lånet.

Obligasjonslån kan ha forskjellige egenskaper, inkludert forskjellige typer sikkerheter som pant i eiendom eller garantier fra en tredjepart. Obligasjonslån kan også ha ulik risiko, som påvirker renten som utstederen må betale til investorene. Obligasjonslån med høyere risiko vil kreve høyere renter for å tiltrekke seg investorer, mens obligasjoner med lavere risiko vil kreve lavere renter.

Jeg kan gi deg et eksempel på et obligasjonslån: La oss si at et selskap ved navn ABC ønsker å utstede obligasjoner for å finansiere et større prosjekt. De bestemmer seg for å utstede obligasjoner til en verdi av 10 millioner kroner med en rente på 4% per år og en forfallstid på 10 år. Dette betyr at selskapet vil betale investorene 4% av det investerte beløpet hvert år i 10 år, og deretter tilbakebetale hele hovedstolen ved forfall etter 10 år.

Investorer kan kjøpe disse obligasjonene fra ABC og motta rentebetalinger hvert år. Hvis en investor kjøper en obligasjon for 100 000 kroner, vil de motta 4 000 kroner i rentebetalinger hvert år i 10 år, og deretter motta tilbakebetaling av hovedstolen på 100 000 kroner ved forfall etter 10 år.

Prisen på obligasjonene kan endre seg over tid, avhengig av markedets rentesatser og investorers tillit til ABCs evne til å tilbakebetale lånet. Hvis rentesatsene stiger, vil prisen på obligasjonene synke, og vice versa. Hvis ABC opplever økonomiske vanskeligheter eller misligholder lånet, kan dette også påvirke prisen på obligasjonene.

Når rentesatsene stiger, vil prisen på obligasjonene synke, og vice versa. Dette skyldes at obligasjonenes rente er fastsatt når de utstedes, og denne renten vil være fast gjennom hele obligasjonens løpetid. Hvis rentesatsene i markedet øker etter at obligasjonene er utstedt, vil de være mindre attraktive for investorene, ettersom de nå kan få en høyere avkastning ved å investere i nyutstedte obligasjoner med høyere rentesatser. Derfor vil investorer som ønsker å selge sine obligasjoner, måtte senke prisen for å gjøre dem mer attraktive for kjøpere. Dette fører til at prisen på obligasjonene synker. På den annen side , hvis rentesatsene synker, vil prisen på obligasjonene stige, fordi de nå vil være mer attraktive for investorene. Dette skyldes at investorene vil ønske å investere i obligasjoner med høyere rentesatser, og at eldre obligasjoner med lavere rentesatser vil være mer verdifulle. Investorer som ønsker å kjøpe obligasjoner, må betale en høyere pris for å kjøpe dem, noe som fører til at prisen på obligasjonene stiger.

Risiko man må hensynta

Når man vurderer obligasjonslån, er det flere risikofaktorer man bør vurdere og ta hensyn til. Noen av de viktigste risikoene inkluderer:

Kredittrisiko: Dette refererer til risikoen for at låntaker ikke kan betale tilbake lånet eller ikke betaler renter og avdrag til rett tid. Jo høyere kredittrisiko, jo høyere er sjansen for at låntakeren misligholder lånet, og jo høyere renten vil normalt være på obligasjonslånet for å kompensere for denne risikoen.

Rentekursrisiko: Obligasjonskurser beveger seg motsatt av rentenivåene. Hvis rentene stiger, vil verdien av eksisterende obligasjoner synke, og omvendt hvis rentene faller. Derfor kan det være en risiko for investorer som kjøper obligasjoner med fast rente at de kan oppleve et tap hvis rentene stiger etter kjøpet.

Inflasjonsrisiko: Dette refererer til risikoen for at inflasjonen øker og dermed reduserer verdien av obligasjonsavkastningen i reelle termer. Hvis inflasjonen stiger, vil den nominelle avkastningen på obligasjonslånet være fast, noe som betyr at den reelle avkastningen (justert for inflasjon) kan bli negativ.

Likviditetsrisiko: Dette refererer til risikoen for at obligasjonsmarkedet kan bli illikvid og at investorer kan ha problemer med å selge eller kjøpe obligasjoner. Hvis investorer har behov for å selge obligasjonene sine raskt, kan de oppleve å måtte selge til en lavere pris enn de kjøpte for.

Valutarisiko: Dette refererer til risikoen for at valutakursendringer kan påvirke verdien av obligasjoner som er utstedt i utenlandsk valuta. Hvis valutakursen endrer seg ugunstig, kan det føre til tap for investoren.

Det er viktig å vurdere alle disse risikoene når man vurderer å investere i obligasjoner, og investorer bør sørge for å ha en balansert portefølje som tar hensyn til risikoprofilen deres og investeringsmålene.