Det blir vanskelig å gjøre alle små steder til vinnere, mener Erna Solberg. Hun tar til orde for å tenke nytt i distriktspolitikken.
I sin nye bok «Veien videre» ser Solberg på utfordringer Norge står overfor. Hun løfter diskusjonen om vi bør satse mer på byene i regionene.
– Vi politikere må da kanskje våge å si at det er bedre at noen offentlige arbeidsplasser legges til en mellomstor kommune i stedet for en bitte liten kommune, skriver Solberg i boken, som lanseres torsdag.
Blir det flere arbeidsplasser og mer mangfold, kan disse kommunene bli en reell konkurrent til Oslo, argumenterer hun.
Solberg synes det er en litt pussig, særnorsk framstilling at sentralisering er politikerskapt. Få andre land bruker så store ressurser for å gjøre det mulig å bo og skape verdier over hele landet. Like fullt fortsetter trenden, påpeker Høyre-lederen.
– Vi lykkes i den forstand at sentraliseringen går litt saktere her enn hos de aller fleste andre, heter det i boka, som er ført i pennen av tidligere statssekretær Lars Øy.
Mangel på arbeidskraft blir noe av det viktigste å ta tak i for Norge framover. Det gjelder på mange områder, men det er en spesiell utfordring for distriktene, påpeker hun.
– Jeg tror det vi har sett så langt, bare er en mild bris, skriver Solberg.
I deler av Nord-Norge er mangel på arbeidskraft allerede en utfordring. Framover frykter Solberg at bedriftsutvikling vil slite og at tjenestetilbudet til de mest utsatte kan vil bli begrenset – og det kan ytterligere forsterke flyttestrømmen til sentrale strøk.
– Håpet finnes, men det ser krevende ut. De kreftene som har ført folk fra bygd til by i århundrer, maler videre på, jevnt og trutt, skriver Solberg.
Det er særlig unge kvinner som flytter fra småsteder. Det som trengs, er kanskje noe av det de største byene tilbyr, foreslår Solberg. «En dæsj urbanitet».
– Man finner dette i byer og tettsteder over hele landet, skriver hun, og tilføyer at det er mulig å oppnå en befolkningsutvikling som er mer balansert mellom landsdelene. Satser man alt på småsteder, risikerer man at gravitasjonen mot Oslo-området blir for sterk, argumenterer hun.
Solberg advarer samtidig sterkt mot detaljstyring fra sentralt hold. Stortingspolitikerne bør styre seg for fristelsen til å innføre bemanningsnorm og øremerking av midler, mener hun.
– Det gjøre det altså nesten umulig for kommunene å sette inn ekstra innsats der det trengs. behovene vil alltid variere når det er mennesker involvert, skriver hun.
Solberg stiller spørsmålet om vi tåler at det er forskjeller mellom kommuner og fylker. Hvis målet er at alt skal være likt, er det logisk med detaljstyring, påpeker hun.
– Men hvis alt skal være likt, så kan vi spare oss for festtalene om lokalt selvstyre og nærhet til beslutningene. Hvis vi derimot mener alvor med lokaldemokratiet, må vi slutte med å styre stadig mer i detalj fra Stortinget, skriver hun.
Eldrebølgen vi står overfor vil medfører utfordringer som rammer geografisk skjevt, påpeker Solberg videre. Når andelen yrkesaktive synker, får det ringvirkninger.
– Hva skjer i et samfunn hvor det blir for få mennesker, selv om vi har nok penger til å betale lønnen deres? spør hun, og viser til for eksempel mangel på fastleger eller hvordan fødeavdelingen i Kristiansund måtte stenge.
– De stedene hvor bemanningen er lavest fra før, hvor det er liten aktivitet og få faglige utfordringer, vil få de største problemene med å rekruttere. Politikere kan ha aldri så mye «vilje». De kan bevilge millionbeløp. Det vil uansett ikke løse problemene, skriver Solberg.
(©NTB)
