Mens en gransking av koronahåndteringen i Storbritannia lar vente på seg, gir 100.000 lekkede WhatsApp-meldinger et innblikk i hvordan avgjørelsene rundt pandemien ble tatt.
Nesten tre år etter den første koronanedstengingen i Storbritannia er restriksjonene borte og ting som munnbind og avstandsregler så godt som glemt.
Men koronapandemien preger igjen overskriftene i britiske medier etter at 100.000 WhatsApp-meldinger som er sendt eller mottatt av landets tidligere helseminister Matt Hancock, har blitt lekket til avisen The Telegraph. Meldingene inneholder til sammen 2,3 millioner ord.
Publiseringen av meldingene har skapt mange reaksjoner. Noen mener myndighetene må svare for innholdet i avsløringene, mens andre stiller spørsmål ved om meldingene i det hele tatt burde ha blitt publisert.
Den norske presseeksperten Trygve Aas Olsen sier at medienes jobb er å undersøke kritikkverdige forhold. Han håper norske redaksjoner også ville ha publisert saken dersom den gjaldt norske myndigheters koronahåndtering.
Samtalene mellom Hancock og hans rådgivere, andre politikere og regjeringsmedlemmer gir innsikt i hvordan store avgjørelser rundt landets strenge koronarestriksjoner ble tatt – og i hvordan de som tok avgjørelsene, tenkte og samhandlet mens pandemien sto på som verst.
– Samtalene reiser nye, viktige spørsmål om håndteringen av pandemien i forkant av en uavhengig gransking om det samme, skriver avisen om meldingene.
Over 200.000 personer har dødd av koronarelaterte årsaker i Storbritannia, ifølge offisielle tall.
Hancock var helseminister da pandemien brøt ut i 2020 og hadde jobben fram til han gikk av etter å ha brutt sine egne avstandsregler med en kollega i juni 2021.
Ved å gå gjennom meldingene hans har The Telegraph blant annet kunnet avsløre at Hancock i april 2020 bestemte at bare de som ble utskrevet fra sykehus til pleiehjem, skulle testes for korona – til tross for helsedirektør Chris Wittys råd om at alle som skulle inn på pleiehjemmene, burde testes.
– Jeg kan ikke se at det tilfører noe, og det gjør ting mer uklart, skrev Hancock om å innføre testkravet for alle.
Viruset spredte seg raskt på landets pleiehjem i de første månedene av pandemien i 2020, noe som førte til rundt 20.000 dødsfall før det omsider ble innført et testkrav for alle.
Som mange andre land hadde Storbritannia begrenset testkapasitet i begynnelsen av pandemien.
Hancock har i en uttalelse sagt at han ønsket å teste alle som skulle inn på pleiehjemmene, og at å insinuere at han ignorerte helseråd, er feil. Han mener også at The Telegraph tar meldingene ut av kontekst.
Pleiehjem-avsløringen var bare den første i en lang rekke avisen har kommet med.
The Telegraph har også blant annet vist til intern krangel i regjeringen om når skolene burde ha åpnet i januar 2021, frykt fra daværende statsminister Boris Johnson knyttet til datagrunnlaget for den andre nedstengingen høsten 2020 og et krav om munnbind på skoler som ble innført for å «unngå konflikt» med Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon.
Og The Telegraph lover mer.
– I løpet av de kommende dagene vil vi avsløre knusende detaljer om pandemihåndteringen som til nå har vært hemmelige, skriver avisen.
The Telegraph fikk meldingene overlevert av den omstridte journalisten Isabel Oakeshott – en uttalt kritiker av koronanedstengingene.
Oakeshott selv fikk meldingene fra Hancock da hun hjalp ham skrive boken «Pandemic Diaries», og hun signerte en taushetserklæring som hun nå har brutt.
– Avsløringene i The Telegraph er helt klart i allmennhetens interesse. Den støtten jeg og avisen har fått fra vanlige mennesker som led – og fortsatt lider – under konsekvensene av feilene som ble gjort, viser hvor desperat folk er etter svar, sier Oakeshott om hvorfor hun handlet slik hun gjorde.
– Jeg vil overhodet ikke beklage for å ha handlet til det beste for landet. Det verste sviket av alle ville vært å dekke over disse sannhetene.
Hancock har på sin side gått hardt ut mot Oakeshott og sier han er et offer for et stort svik og et tillitsbrudd.
Han sier også at det absolutt ikke var noen grunn til å gjøre meldingene offentlig kjent nå, da de allerede er overlevert til den uavhengige granskingen av koronahåndteringen.
Flere land, deriblant Norge, er allerede ferdige med sine granskinger av koronahåndteringen. Men i Storbritannia har ikke høringene i forbindelse med granskingen startet ennå.
Under spørretimen i parlamentet onsdag forsvarte statsminister Rishi Sunak granskingen. Han sa at det var den rette måten å undersøke myndighetenes respons på koronapandemien.
Sunak oppfordret folk til ikke å fokusere på «stykkevis informasjon» da han ble spurt om avsløringene i The Telegraph av Labour-leder Keir Starmer.
– Det er en skikkelig prosess for disse tingene, og det er den uavhengige granskingen. Det vi bør gjøre, er å la dem jobbe, sa Sunak.
Trygve Aas Olsen, ekspert på presseetikk ved Institutt for journalistikk (IJ), støtter vurderingen til Oakeshott og The Telegraph. Selv om koronahåndteringen granskes, er innholdet i WhatsApp-meldingene av offentlig interesse, mener han.
– Mediene skal undersøke kritikkverdige forhold selv om det er satt i gang en offentlig gransking. Slike granskinger ender ikke nødvendigvis opp med å fortelle sannheten, noen ganger blir de tvert om anklaget for å tildekke mer enn de avdekker, sier han til NTB.
Trygve Aas Olsen sammenligner problemstillingen med Baneheia-saken i Norge. I en årrekke gransket gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker dobbeltdrapssaken uten å finne feil. Det var ikke før journalist Bjørn Olav Jahr gikk gjennom saken at sannheten kom fram.
– Koronanedstengingen i Storbritannia var omstridt da den skjedde, og det britiske publikum har en soleklar rett til å vite hvordan den skjedde, sier Olsen.
Han mener at politikere må finne seg å bli kikket i kortene, men presiserer at det som publiseres, må ha offentlig interesse.
– Når journalister får tak i hemmeligheter, må de ikke avsløre irrelevante, private ting, men bare det som har offentlig interesse. Så må de sørge for at de som får sine hemmeligheter avslørt, får svare får seg, sier Olsen.
(©NTB)
