Det er viktig og bra at partene i arbeidslivet tilpasser lønnsoppgjørene til en tid med høy inflasjon. Men lønnsdannelse er ikke nok, mener sentralbanksjefen.
– Jeg kommer ikke med noen formaninger når det gjelder lønnsdannelsen. Det er opp til partene i arbeidslivet å forhandle om lønn. Men jeg peker på noen trekk ved den norske lønnsdannelsen som kan bidra til at vi kan få inflasjonen ned uten at det gir for store kostnader for samfunnet i form av høy arbeidsledighet, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til NTB.
Hun avviser at hun i talen tar til orde for et nytt solidaritetsalternativ. I årstalen til Norges Banks representantskap torsdag kveld pekte hun likevel på flere sider ved den norske modellen – samspillet mellom rentesettingen, pengebruken og lønnsdannelsen – som gjør oss bedre rustet nå enn tidligere i møte med høy inflasjon.
På 1990-tallet godtok arbeidslivet moderate lønnsoppgjør i bytte mot tiltak som for sysselsetting og en pengepolitikk som sikret stabil valutakurs. Samarbeidet ble kalt solidaritetsalternativet.
Det var første gang Bache holdt sentralbanksjefens årstale siden hun tiltrådte i mars i fjor. Bakteppet er skyhøy inflasjon, økende turbulens i verdensøkonomien, krig i Europa og en norsk økonomi som fortsatt går på høygir etter de kraftige stimuliene som ble satt inn under pandemien. For første gang på tre år – «tre svært annerledes år» – var speilsalen fylt til trengsel torsdag kveld.
– Raske og uventede prisøkninger gjør innhogg i folks økonomi og rammer særlig dem som har lite å gå på. Den høye prisveksten setter også pengepolitikken og Norges Bank på prøve. Det er vårt ansvar å få prisveksten ned. Det ansvaret har jeg kjent på i mitt første år som sentralbanksjef, sa Bache.
Hennes hovedbudskap er at vi ikke kan ta prisstabiliteten for gitt.
– Noen av drivkreftene i global økonomi som bidro til den lave inflasjonen i tiårene før pandemien, kan være i ferd med å snu. Vi må være forberedt på at vi fremover kan få større svingninger i energipriser og andre varer det handles med internasjonalt, sier hun.
Foran rundt 300 gjester trakk hun flere paralleller til 1970-tallet, forrige gang vi så tosifrede inflasjonstall, og dagens situasjon, men mener vi i dag har bedre forutsetninger for å hindre at den skyter i været og biter seg fast på et høyt nivå. Den gangen førte prisveksten til kraftig lønnsvekst, som igjen førte til økte utgifter og videre prisvekst.
I dag har vi bedre forutsetninger for å forhindre at det samme skjer igjen, rentepolitikken, finanspolitikken over statsbudsjettet og den norske modellen for lønnsdannelse sammen, mener Bache. Den norske lønnsdannelsen og svært koordinert og vektlegger høy sysselsetting og fleksibiliteten det medfører i lønnsoppgjøret år etter år, reduserer faren for lønns- og prisspiraler, ifølge sentralbanksjefen.
– Når reallønningene er fleksible, blir faren for pris- og lønnsspiraler mindre. Da blir også behovet for å sette opp renten når økonomien utsettes for et kostnadssjokk, mindre enn det ellers ville vert. Vi kan få ned inflasjonen uten å gå veien om en stor økning i arbeidsledigheten, sa hun i talen.
LO har gjentatte ganger bedt henne stanse renteoppgangen, hovedsakelig fordi LO mener prisveksten er importert og at rentevåpenet derfor har svært begrenset effekt på annet enn folks kjøpekraft. Men der Landsorganisasjonen forsikrer om at partene gjennom frontfagsmodellen vil ta ansvar for ikke å sette bedrifter og norske arbeidsplasser i fare, svarer Bache at det er ikke nok til å sikre lav og stabil inflasjon, da må også pengepolitikken bidra.
Riktignok ser Bache noen likheter med situasjonen på 1970-tallet da en økonomi på høygir ble truffet av skyhøy inflasjon som følge av oljeembargo og turbulente forhold internasjonalt. Men det er også mye som er ulikt, framholdt hun under årstalen.
– Vi har i dag et godt rammeverk for finanspolitikken. Vi har en koordinert lønnsdannelse der partene legger vekt på lav ledighet og bedriftenes lønnsomhet. Og Norges Bank har fatt et klart ansvar for å sikre prisstabilitet. Vi er godt rustet for å få ned inflasjonen uten store kostnader i form av høy arbeidsledighet, forsikret hun.
(©NTB)
