Norske bedrifter ser fortsatt nokså dystert på framtida – men utsiktene er litt lysere nå enn forrige gang NHO sjekket.
Framtidsutsiktene har nå holdt seg svake i fire måneder på rad. Sånn sett er det et slags lyspunkt at forverringen vi så gjennom fjoråret, synes å ha stoppet opp, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i forbindelse med de siste tallene fra NHOs medlemsundersøkelse.
– Jeg vil nok si at det er stabilt dårlig. Endringen vi ser fra desember til januar, er veldig liten og kan skyldes tilfeldigheter. Men det er en mulighet for at det nå ser litt lysere ut. Det varme været i Europa har fått ned energiforbruket og bidratt til lavere gass- og kraftpriser, sier han.
Lavere vekst globalt kan ha medført at både råvarepriser og fraktrater har falt.
Omtrent like mange som oppgir at nåsituasjonen er god, hver femte bedrift, oppgir at den er dårlig. Det er i praksis den samme fordelingen som ved forrige undersøkelse i desember.
Men utsiktene for de kommende seks månedene ser ut til å være litt mindre mørke.
Bare hver tiende bedrift venter at markedssituasjonen skal bedre seg, mens fire ganger så mange – 41 prosent av bedriftene – venter en forverring. I desember utgjorde pessimistene en overvekt på 36 prosentpoeng. Nå har denne overvekten falt til snaut 32.
Siden nyttår har skatteendringer for kraftsektoren skullet gjøre det mer lukrativt å tilby fastprisavtaler på strøm til bedriftene. Som kjent har det så langt gått ganske trått i dette kontraktsmarkedet, siden prisene som tilbys, etter sigende har vært for høy for bedriftene.
– Jeg følger næringsministeren hundre prosent her. Dette markedet er ennå ungt. De store kraftforbrukerne har hatt fastprisavtaler i tiår, men det er helt ferskt at slike avtaler tilbys også på det store markedet av små og mellomstore bedrifter, sier Dørum.
Da medlemsbedriftene til NHO svarte på spørsmål om fastprisavtaler i november, svarte 38 prosent av dem at de kunne være interessert i en fastprisavtale. Men de aller fleste av dem, oppunder 40 prosent, oppga at prisen måtte ligge på mellom 26 og 50 øre kilowattimen for at en treårsavtale skulle være økonomisk interessant. Bare 20 prosent svarte det samme om en fastprisavtale på 76 til 100 øre kilowattimen, mens omtrent like mange ikke ville gått inn i en avtale med høyere kWh-pris enn 25 øre.
Også lite fleksibilitet i avtalene som tilbys er trolig blant grunnene til at fastpriskontrakter enn så lenge ikke er så ettertraktet, tror Dørum.
I avtalene som tilbys i dag, må bedriftene dessuten betale den samme kWh-prisen for alle døgnets timer, selv om behovet er størst på dagtid. Den strømmen bedriftene ikke benytter seg av, må de selge tilbake til leverandøren til spotpris. Det betyr som oftest betydelige tap for bedriftene.
Variable fastpriskontrakter vil trolig komme etter hvert som etterspørselen øker, tror Dørum.
– Jeg er trygg på at det vil komme. Men hvis du vil selge en kontrakt med variabelt volum, så kan det tenkes at fastprisen per kilowattime blir høyere, poengterer han.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) framholdt under Debatten på NRK tirsdag kveld at treårskontrakter nå endelig har kommet under 1 krone per kilowattime, mens fem- og sjuårskontraktene gikk for henholdsvis rett oppunder 80 øre og 70 øre kilowattimen.
– Norske bedrifter er smarte. De ser nå at dette markedet er på vei, og at prisene går nedover. Det er nok veldig få som tenker å tegne avtaler når de ser at prisene blir bedre. Jeg tror mange sitter på gjerdet nå. Og når de ser at disse prisene begynner å flate ut, så tror jeg vi kommer til å se et stort volum, sa Vestre som svar på at fastprisavtaler så langt ikke har gjort storeslem i bedriftsmarkedet.
Undersøkelsen avslører for øvrig at færre enn hver tiende bedrift – 9 prosent – søkte om strømstøtte etter den nye ordningen som ble innført i fjor. Av dem som ikke søkte, oppga 69 prosent at de ikke var kvalifisert, trolig fordi kraftkostnader utgjorde en for liten del av omsetningen til at de kunne falle inn under ordningen. Den krever at strømkostnadene utgjør minst 3 prosent av omsetningen.
(©NTB)
