FN slår alarm om en kraftig forverring av sultkatastrofen, som særlig rammer barn. Utviklingsministeren advarer mot høsten vi står overfor.
Det er 345 millioner mennesker som trues av akutt matmangel, ifølge FNs matvareprogram (WFP). Det er en økning fra 200 millioner før pandemien. Det reelle tallet på hvor mange som er rammet av sult, er trolig langt høyere.
FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslår at 769 millioner – eller nesten ti prosent av jordas befolkning, sulter.
– Utsiktene ser ikke særlig bra ut, sier Ruth Haug, som er professor i internasjonale utviklingsstudier ved Norges miljø- og biotekniske universitet, til NTB.
– Økningen er alvorlig og dramatisk. Verdens matvareprogram beskriver dette som den største matkrisen i moderne historie, og Norad er svært bekymret for utviklingen, sier leder Astrid Thesen Tveteraas i seksjon for mat i Norad.
Hun advarer om at det kan sette spor i generasjoner framover. Enkelte steder er gravide og spedbarns ernæringssituasjon så forverret at det kan gå ut over kognitiv utvikling og læring, sier hun.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) kommer med en advarsel:
– For første gang i nyere historie kan det hende at verden ved neste innhøsting ikke produserer nok mat. Væpnede konflikter er sammen med klimaendringer de viktigste årsakene til sult, sier Tvinnerheim til NTB.
Hun sier at dette er langsiktige utfordringer verden må håndtere langt utover 2023. Russlands krig forverrer situasjonen.
– Høye priser på kunstgjødsel og andre innsatsvarer kan bringe oss inn i en sultkatastrofe uten sidestykke. Dette kan føre til sosial uro, ekstremisme og en desperasjon som tvinger mennesker på flukt, sier Tvinnereim.
Haug påpeker at om lag 60 prosent av dem som sulter, bor i land med krig og konflikt.
– Og å avslutte kriger er ikke lett. Effekten av klimaendring viser seg mer og mer som for eksempel i den alvorlige tørken i Somalia, Kenya og deler av Etiopia, sier Haug.
Hun sier at behovet for humanitær innsats øker uten at giverviljen holder tritt.
– Det er en svært alvorlig situasjon vi står overfor når det gjelder den økende alvorlige sulten i verden, understreker forskeren.
FNs matvareprogram advarer om at barn rammes særlig hardt. Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, beskriver situasjonen som «ekstremt alvorlig».
– Vi står nå oppi den verste sultkatastrofen verden har opplevd i nyere tid. En ny analyse fra Redd Barna viser at i de åtte hardest sultrammede landene i verden, har antall mennesker som lider av ekstrem sult, økt med nesten 57 prosent de siste tre årene, sier Fylkesnes til NTB.
Ved utgangen av 2022 var det så mange som 60 millioner barn under fem år som sto i fare for å bli akutt underernærte, ifølge matvareprogrammet.
– Mange av disse barna er ekstremt sårbare og risikerer i verste fall å miste livet dersom de ikke får hjelp raskt. Kroppene deres kan bli så utmattede og svake at selv den minste infeksjonssykdom kan føre til død, sier Fylkesnes.
Utviklingsland må få bygge opp matberedskap, sier Tvinnereim.
– Det er grunnleggende feil at Afrika importerer mat for 60 milliarder dollar i året. Afrika har potensial til å fø hele sin befolkning, og denne omdreiningen må rikere land være med å bidra til. For å øke matsikkerheten må vi satse på småskalaprodusentene av mat, det skal Norge, sier Tvinnereim.
Hun påpeker at klimaendringene påvirker småbønders evne til å produsere mat.
– Derfor skal Norge bidra til at bønder og fiskere i fattigere land kan tilpasse seg klimaendringene uten at det går på bekostning av matsikkerheten. De trenger kunnskap, teknologi og investeringer – og de trenger tilgang til lokale markeder. Dette skal land som Norge bidra til, sier Tvinnereim.
Fylkesnes i Redd Barna sier at det er i disse landene krisen er verst: Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Kongo, Haiti, Somalia, Sør-Sudan, Sudan og Jemen.
– I flere av disse landene er situasjonen nå svært kritisk. Det er også utbredt sultkrise eller stor matusikkerhet i mange andre land, sier hun.
– I Afghanistan har vi sett at barn er så sultne at de ikke klarer å huske hva de har lært på skolen, sier landssjef Nora Hassanien i Redd Barna.
NMBU-professor Haug påpeker at andelen som sulter, har sunket fra 1970-tallet, men økt de siste fem årene. Hun sier at bærekraftsmålet om at det ikke skal være sult i verden, sannsynligvis ikke blir nådd.
– Sult-tallene er alvorlige da det er helt unødvendig at folk sulter i verden siden det per dags dato på globalt nivå produseres mer enn nok mat til å brødfø hele verdens befolkning, sier hun.
Verdens matvareprogram ber verdens land ta grep.
– Verden står overfor en matkrise av historiske proporsjoner. Det er den største i moderne historie, sier senioranalytiker Chiara Pallanch i WFP i en pressemelding.
Haug trekker fram to konkrete grep som kan gi resultater: Få slutt på kriger og konflikter, og redusere ulikhetene ved å gi kontantoverføringer til dem som ikke har råd til å skaffe seg mat.
Redd Barna advarer om at arbeidet med å bekjempe sultkrisen er kraftig underfinansiert.
– Det er for sent å avverge sultkrisen, men vi kan fortsatt redde liv dersom verdenssamfunnet trår til. Norge står i en særstilling til å bidra, med enorme ekstrainntekter til oljefondet som følge av krigen i Ukraina, sier Fylkesnes.
Hun sier det er avgjørende at Norge raskt får på plass en ordning som skal gi støtte til Ukraina og land som opplever konsekvensene av krigen, som regjeringen har varslet.
– Det er avgjørende at denne ordningen kommer raskt på plass, og at store deler av pengene finner veien til dem som er hardest rammet av sult akkurat nå, sier hun.
(©NTB)
