Julemiddagen er fortært, skjorteknappene er presset til bristepunktet, og søppeldunken er fylt til randen med gavepapir. Når festligheten har lagt seg og julepynten på nytt skal støves ned på loftet i en 11 måneders periode, begynner virkeligheten å vise seg for norske forbrukere. Selv om nordmenn har tatt en velfortjent juleferie betyr det ikke at regningene har stoppet opp, og mange kjenner nok det knytter seg en knute i mageregionen når blikket faller på en bunke uåpnede konvolutter på kjøkkenbenken.
Økte levekostnader tærer på en allerede tynnslitt privatøkonomi. Økte renter, astronomiske strømpriser og skyhøye matvarepriser er bare noen av ingrediensene i en cocktail av økonomisk rot. I en litt uvanlig undersøkelse gjort av HelloFresh viste det seg at hver femte nordmann ikke ønsket å invitere gjester til julefeiringen som en konsekvens av økte kostnader og dårligere råd. Deltakerne i spørreundersøkelsen ville heller bli invitert til familie og venner for å feire høytiden.
Kjøpepress er en følelse som veier tungt på skuldrene året rundt, men i det desember nærmer seg øker presset i takt med julestemningen. De aller fleste ønsker å gi barna sine det beste, man ønsker å gi sin bedre halvdel det de fortjener for å vise sin takknemlighet. I julerushet ser man smilende mennesker som spaserer ut av dyre klesbutikker nedlesset med fulle handleposer. Pengene sitter ekstra løst i desember. Men ulmende i mørket er nordmenns kredittkortvaner. Flere og flere bruker penger de ikke har for å kjøpe ting de ikke trenger, og resultatet er en befolkning med økende rentebærende kredittkortgjeld.
I første halvår av 2022 fortsatte den positive trenden fra 2021 med nedgang i den samlede forbruksgjelden. Fra januar 2022 til utgangen av juni ble den samlede forbruksgjelden redusert med 1,4 milliarder kroner som tilsvarer 0,9 prosent, fra 150,1 milliarder til 148,7 milliarder kroner. Denne trenden skulle få et skifte. Utover høsten 2022 økte det lånefinansierte forbruket, dette førte til vekst i den rentebærende kredittkortgjelden og forbrukslån vokste. Dette samtidig som forfalte, rentebærende kredittkort gjeld har økt. Ved utgangen av november var den samlede forbruksgjelden 151,7 milliarder kroner.
Årsaken til veksten i forbruksgjelden i november er ifølge Gjeldsregisteret sammensatt. Reklame fra Black Week og andre liknende tilbudsdager velter ut av postkassen, og man kan ikke åpne en nettleser uten at annonser om tilbudsvarer dukker opp på skjermen. Slike handelsdager og lokketilbud vil historisksett øke nordmenns kredittkortbruk. En annen utfordring som Gjeldsregisteret trekker frem, er husholdningers behov for å dekke kortsiktige likviditetsutfordringer som følge av økte levekostnader.
Det er ikke før 2022 er passert vi får svarene på hvor stor bulk jule- og nyttårsfeiringen har laget i nordmenns familieøkonomi, men vi kan anta at et stort antall familier vil få en tøff start på 2023. Vi har enda ikke sett enden på rentejusteringene fra Norges Bank, men de fleste er unisone på at det er lys i enden av rentetunnelen. Hvis man sitter fast i en økonomisk synkemyr er det viktig å vite at det finnes råd og hjelp der ute slik at det er muligheter for å få økonomien på rett kjøl igjen. Bankene kan hjelpe sine kunder med råd om privatøkonomien og gjeldssituasjonen. Finans Norge har laget en oversikt på hvordan bankene kan hjelpe kundene på sine hjemmesider.
