Oljefondet har økt sine investeringer i selskap som ifølge FN tjener penger på Israels ulovlige bosetninger på den okkuperte Vestbredden og Golanhøydene.
FNs sikkerhetsråd har slått fast at de israelske bosetningene i okkuperte områder er ulovlige og i strid med folkeretten.
I 2018 utarbeidet FNs høykommissær for menneskerettigheter en «svarteliste» over selskap
med virksomhet i, eller i tilknytning til bosetningene. Denne lista teller 112 selskap, de fleste av dem basert i Israel.
En gjennomgang NTB foretok i 2020 viste at Statens pensjonsfond Utland
, bedre kjent som oljefondet, da hadde investert i 28 av disse selskapene.
En ny gjennomgang viser at oljefondet ved inngangen til 2022 hadde investert i mer enn hvert tredje selskap som er å finne på FNs liste, til sammen 42. Oversikten over oljefondets investeringer ved utløpet av 2022, foreligger ennå ikke.
Fondet besluttet i 2021 å trekke seg ut av tre selskap som følge av virksomhet i Israels ulovlige bosetninger, Ashtrom Group
, Mivne Real Estate
og Shapir Engineering and Industry.
Ved inngangen til 2022 hadde fondet imidlertid fortsatt investeringer i Ashtrom og Shapir, men ikke lenger i Mivne.
Ifølge sin egen oversikt
har ikke fondet trukket seg ut av flere slike selskap i inneværende år.
Flere israelske medier, blant dem avisa Haaretz
, meldte fredag at oljefondet skal gjennomgå alle sine investeringer i Israel for å sikre at de ikke finansierer virksomhet eller bosetninger i de okkuperte områdene.
Haaretz viser til offisielle, men anonyme israelske kilder. Norges Bank, som forvalter oljefondets investeringer i utlandet, stiller seg uforstående til meldingene.
– Dette kan jeg avkrefte. Det er ikke publisert noen ny informasjon fra vår side. Slike beslutninger skjer uansett som følge av tilrådninger fra Etikkrådet, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Marthe Skaar til NTB.
Meitav Investment House i Israel, som håndterer oljefondets investeringer i landet, sier til Haaretz at heller ikke de er kjent med at det er fattet noen slik beslutning.
Det regjeringsoppnevnte Etikkrådet
, som ledes av investoren Johan H. Andresen, vurderer løpende oljefondets investeringer og gir sine anbefalinger til styret i Norges Bank som fatter beslutninger om eventuelt uttrekk.
Folkerettseksperten Cecilie Hellestveit er ett av medlemmene i Etikkrådet og understreket i 2020 at virksomhet i israelske bosetninger etter rådets syn i seg selv ikke gir grunn til utelukkelse, heller ikke om selskapene står på FNs svarteliste.
– Det å ha inntekter fra israelske bosetninger på okkupert område vil i seg selv ikke være grunnlag for utelukkelse. Det er virksomhetens karakter i forhold til okkupasjonen eller andre folkerettsbrudd som vil være avgjørende, sa hun til NTB.
– Terskelen for utelukkelse fra oljefondet er høy, understreket Hellestveit.
LO og internasjonal fagbevegelse har engasjert seg sterkt i saken og konstaterte nylig i en rapport
at oljefondet nok en gang topper lista over europeiske finansinstitusjoner som investerer i selskap med tilknytning til israelske bosetninger.
Oljefondet eier blant annet aksjer for 4,5 milliarder kroner i fem israelske banker som er med på å finansiere byggevirksomhet i bosetningene, viser en ny rapport. Blant dem er Bank Hapoalim, Mizrahi Tefahot Bank og Bank Leumi.
– Det er svært problematisk at oljefondet, som forvalter fellesskapets penger, fortsetter å investere i banker som finansierer bygging av bosetninger på okkupert palestinsk land, sa LOs nestleder Steinar Krogstad til Fri Fagbevegelse
tidligere i måneden.
(©NTB)
