Utfordret sosial driftslisens
Det legges et akselererende miljørelatert press på oljeindustrien. Resultatet vil paradoksalt nok være en periode med superavkastning for aktørene som står løpet ut.
For noen år siden var det populært å sammenligne oljenæringens utsikter med utviklingen til tobakksindustrien. Der representerte overraskende nok etterspørselstoppen rundt 2010 et varig skifte opp i kapitalavkastning.
Tobakkprodusentene reduserte investeringene kraftig på vei inn i solnedgangen, og tilbudssiden ble stadig mer konsolidert. Samtidig klarte de å opprettholde inntektsvekst på ryggen av stigende utsalgspriser. Industrien har dermed trykket penger de siste årene.
Håpet har vært at oljenæringen skal gå inn i en lignende fase, men som kjent ble solfylt skumring byttet ut med dårlig vær i form av handelskrig etterfulgt av en pandemi i fjor. Nå ser det imidlertid stadig tydeligere ut at man kan børste støv av sammenlikningen.
KlimafokusEt gradvis økende klimafokus de siste årene fikk temperaturen skrudd opp ytterligere gjennom fjoråret. Nå har man nådd et kokepunkt eksemplifisert gjennom IEA sin nylige klimarapport.
I en scenarioanalyse for hvordan vi skal nå 1,5 graders målet innen 2050, konkluderte prognosebyrået dramatisk med at ingen nye olje- og gassprosjekter kan igangsettes. Budskapet representerer et skarpt skille fra deres tidligere analyser som understøttet et fortsatt behov for nye investeringer.
Samtidig må rapporten sies å være optimistisk. Den nødvendige utviklingen legger til grunn en tilnærmet umiddelbar bedring i energieffektivitet. Dersom energietterspørselen isteden fortsetter å følge historisk relasjon mot BNP-vekst, vil tilbudsgapet måtte dekkes med fossile kilder.
Forsterket pressBudskapsskiftet til IEA representerer et problem for de internasjonale oljeselskapene som tidligere har brukt byråets prognoser til å forsvare fortsatte investeringer og vekst.
Særlig de amerikanske aktørene har hittil i liten grad hensyntatt energiskiftet i sine planer. Det kan imidlertid endre seg nå. Forrige uke representerte et seismisk skifte i oljegigantenes eierstyring.
Først stemte aksjonærene i Chevron for at selskapet skal redusere sine klimautslipp. Deretter fikk et aksjonæropprør i ExxonMobil som ønsker endret strategi, innsatt to styremedlemmer.
I tillegg bestemte en domstol i Nederland at Shell må redusere sine utslipp med 45 prosent innen 2030. Dersom dommen blir stående etter anke, åpnes slusene for liknende søksmål i fremtiden.
Verdidestruksjon
Det vellykkede opprøret i ExxonMobil skyldes nok like mye misnøye med den fallende kapitalavkastningen som bekymring rundt klimaendringer.
ExxonMobil peker seg ut, men de er overhodet ikke alene. Frem til finanskrisen hadde industrien en høy og stigende kapitalavkastning, men bildet er snudd på hodet etter kostnadsinflasjon, fremveksten av skiferolje og de siste årenes lave oljepriser.
I tillegg har ESG-fokuset medført et høyere avkastningskrav, og resultatet er at mange investeringsbeslutninger de siste ti årene har vært verdidestruktive.
Vesten mot Østen
Hittil har det økende klimafokuset vært negativt for oljeselskapene, men jeg heller mot at vi nå står ved et veiskille.
ESG-presset på oljeindustrien er i stor grad tilbudsorientert. Inneværende år ligger for eksempel an til å bli første gang hvor bankvesenet låner ut mer til fornybar energi enn oljeprosjekter. Punktet er antagelig nådd hvor selv lønnsom vekst ikke blir forfulgt
Det virker som myndighetene håper at et regulatorisk press vekk fra produksjon av olje og gass også vil lede til et etterspørselsskifte. Jeg er ikke like sikker.
Mens tilbudsveksten har kommet vest for Suez-kanalen og i Midtøsten, skjer etterspørselsveksten i Asia. Et vestlig ESG-press endrer ikke på at nærmere to milliarder mennesker er ventet å bli en del av den asiatiske middelklassen innen 2030 med tilhørende økt oljekonsum.
Et profitabelt tiårDet ser dermed ut som oljesektoren vil likne på tobakksindustrien dette tiåret. Etterspørselen vil sannsynligvis vise seg langt mer hardfør enn klimaforkjemperne håper. Samtidig ligger det i kortene at investeringsdisiplinen øker voldsomt.
Resultatet blir trolig en retur til kapitalavkastningen sett før finanskrisen. Jeg tror vinnerne blir de større selskapene som fortsatt har tilgang til fornuftig priset gjeldsfinansiering. På Oslo Børs kan særlig Aker BP nevnes.
Dovre-porteføljen
• Rana Gruber
• BRAbank
• BW Offshore
• Hunter Group
• Borr Drilling
• Flex LNG
Inn: -Ut: –
