Året vi snart legger bak oss har vært preget av store problemer i verdensøkonomien. 2023 bærer ikke særlig bud om bedring.
Eksperter og vanlige folk verden over hadde ventet at økonomien skulle ta seg kraftig opp igjen etter to år med pandemi og stillstand. Isteden ble 2022 preget av en ny krig, rekordinflasjon og klimarelaterte katastrofer – altså en svært sammensatt økonomisk krise – en såkalt polykrise.
Og det er altså bare å stålsette seg – for økonomer tror ikke det blir noe bedre neste år.
– Antallet kriser har økt siden begynnelsen av dette århundret, sier Roel Beetsma, professor i makroøkonomi ved Universitetet i Amsterdam.
– Siden andre verdenskrig har vi aldri sett en så komplisert situasjon, legger han til.
Etter den tøffe økonomiske krisen som rammet verden som følge av pandemien, begynte prisene å stige kraftig i 2021.
Sentralbanker verden over mente at den høye inflasjonen bare ville være midlertidig og at den ville gå ned igjen etter hvert som økonomiene ble normalisert. Men så kom Russlands invasjon av Ukraina i slutten av februar, med påfølgende energikrise og stigende matvarepriser.
Mange land sliter derfor nå med levekostnadskriser. Lønningene holder ikke tritt med inflasjonen, noe som tvinger mennesker til å ta vanskelige valg i hverdagen – mange må velge mellom varme eller mat.
– Alt har blitt dyrere, fra meieriprodukter til vin og strøm, fastslår Nicole Eisermann fra standen sin på julemarkedet i Frankfurt.
Sentralbankene begynte å heve rentene i et forsøk på å temme den galopperende inflasjonen. Men baksiden av renteheving er faren for dypere resesjon. Høyere lånekostnader fører til lavere økonomisk aktivitet.
Men tiltakene har også hjulpet. Inflasjonen har begynt å avta både i USA og i Eurosonen.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, oppfordrer regjeringer til fortsette bistanden til husholdningene, som uten støtte utvilsomt vil slite stort i året som kommer.
EU, med sine 27 nasjoner, har så langt øremerket 674 milliarder euro til befolkningen for at de skal kunne takle de skyhøye energiprisene. Tyskland, som har Europas største økonomi og er det landet som har vært mest avhengige av energiforsyning fra Russland, har fått 264 milliarder euro av det totale beløpet.
En av to tyskere svarer at de nå bare vil bruke penger på viktige ting, ifølge en undersøkelse fra konsulentfirmaet EY.
– Jeg er veldig forsiktig med pengebruken, men jeg har mange barn og barnebarn, sier Guenther Blum, som handler varer på Frankfurts julemarked.
De økende rentene har gjort det vanskelig både for forbrukere og for bedrifter.
Den amerikanske sentralbankens styreleder Jerome Powell signaliserte nylig at lettelser i rentene kan komme allerede i desember, men advarte samtidig om at pengepolitikken likevel vil være stram en stund til.
Christine Lagarde, president i Den europeiske sentralbank, ESB, har gjort det klart at innstrammingspolitikken vil fortsette. Hun mener at inflasjonen i Eurosonen ennå ikke har nådd toppen.
Økonomer forventer at Tyskland og en annen stor økonomi i eurosonen, Italia, vil gå inn i resesjon. Storbritannias økonomi har allerede krympet. Ratingbyrået S&P Global forventer stagnasjon for Eurosonen i 2023.
Det internasjonale pengefondet tror likevel at verdensøkonomien vil ekspandere i 2023, med en vekst på 2,7 prosent. OECD er litt forsiktigere i sin prognose og spår en vekst på 2,2 prosent.
Koronapandemien er fortsatt et usikkerhetsmoment for den globale økonomien.
Kinas nulltoleranse for koronasmitte har begrenset veksten i verdens nest største økonomi, men myndighetene har nå begynt å lempe på restriksjonene etter landsomfattende protester. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i Kina.
Selv om pandemien fortsatt er et stort usikkerhetsmoment framover, mener økonomen Beetsma likevel at klimaendringene utgjør den største krisen – en krise «som skjer i sakte film».
Orkanen Ian og andre ekstreme værhendelser som vinterstormer i Europa, flom i Australia og Sør-Afrika og haglestormer i Frankrike og USA har resultert i forsikringsskader på anslagsvis 115 milliarder dollar, opplyser det sveitsiske forsikringsselskapet Swiss Re.
Oversvømmelsene i Pakistan tidligere i år resulterte i rundt 30 milliarder dollar i skader og økonomiske tap.
Under FNs klimaforhandlinger (COP27) i Egypt i november ble verdens regjeringer enige om å opprette et fond for å dekke tapene som naturkatastrofer påfører utsatte land i den fattige delen av verden.
Men COP27-toppmøtet endte uten nye forpliktelser om å fase ut bruken av fossilt brensel.
– Klimaendringene er en veldig langsiktig og langvarig krise. Hvis vi ikke gjør nok for å bremse den globale oppvarmingen vil klimaendringene ramme oss i et enestående omfang, understreker Beetsma.
Vi går utvilsomt en usikker framtid i møte – både på kort og lang sikt.
(©NTB)
