I will honor Christmas in my heart, and try to keep it all the year.
I 1843 ble den klassiske julefortellingen fra Charles Dickens Et julekvad publisert for første gang. Fortellingen tar oss til en bitende kald julaften i London, og vi møter den rike gamle grinebiteren Ebenezer Scrooge. Humbug. Scrooge er selve definisjonen på gjerrig, den berømte velstående anden fra Andeby, Onkel Skrue er oppkalt etter Charles Dickens karakter fra Et julekvad. I løpet av julaften går den ensomme gjerrigknarken gjennom en mentalreise ved hjelp av besøkende gjenferd og når juledagen kommer er han forandret til en raus person som overvelder sine medmennesker med generøsiteten sin. Budskapet bak Et julekvad er, høytiden er til for samhold, giverglede og hjelpe dem som ikke har det så lett.
Det er mange gode veldedige organisasjoner i Norge, og når man bestemmer seg for å donere er det ofte vanskelig å velge hvem pengene skal gå til. Twitter profilen Joachim Enoksen ønsket å starte en spleis, og bestemte seg for å appellere til finanshjørnet av Twitter, fintwits giverglede. I den forbindelse kjørte han en avstemning på hvem pengene skulle gå til. Blant tre gode alternativ bestemte flertallet seg at pengene skulle gå til Matsentralen med et flertall på nesten 58 prosent. Matsentralen tar i mot overskuddsmat fra mange ulike aktører og distribuerer dem videre til ideelle organisasjoner som videre deler maten ut til dem som trenger det mest. Matsentralen samarbeider med kjente, nasjonale organisasjoner som Frelsesarmeen, Blå kors, Evangeliesenteret eller Kirkens bymisjon. De er også involvert i samarbeid med mindre lokale aktører som Omsorgskafeen i Trondheim, Open hands for you i Rogaland og Osterøyhjelpen i Bergen. Matsentralen leverer matvarene og ingrediensene til de veldedige organisasjonene som gir maten til de trengende. Det inspirerer når enkeltmennesker bruker egen tid og ressurser på å hjelpe andre, slik som Joachim gjør med spleisen, og ikke minst menneskene hos Matsentralen som jobber knallhardt for å gjøre livet til andre enklere. Investornytt ønsket å komme i julestemning og kontakt med Joachim og Tor Jan Bredenbekk for å snakke om veldedighetsarbeid.
-Godt initiativ Joachim. Hvor kom ideen om spleis fra?
-Det var når jeg satt å kikket på debatten på TV. Temaet var om fattigdom, og jeg finner det utrolig trist at det finnes familier som ikke har råd til det mest nødvendige. Som mat på bordet for eksempel.
-Det finnes mange gode veldedige organisasjoner i Norge. Hvordan falt valget på Matsentralen.
-Dette er ikke min spleis, men alle som bidrar sin spleis. I rette fintwitånd kjørte jeg en avstemning på Twitter med tre gode, men ulike alternativ. Valget til flertallet havnet på Matsentralen, hele 57,8 prosent. Det synes jeg var moro.
-Akkurat nå har spleisen passert godt over 70 000 kroner, noe som er ganske utrolig. Hvor mye penger trodde du var mulig å dra inn når du startet?
-Det var veldig vanskelig å vite hvor mye som var mulig å hente inn, dette er første spleisen jeg arrangerer. Jeg trodde vi kom til å ligge på rundt 10 000 kroner, men visste at visst jeg fikk med meg de rett folkene på Twitter så kunne dette gå mye høyere. Jeg ville få med meg de profilene med størst nettverk av følgere, slik at de kunne dele lenken videre og på den måten få snøballen til å rulle.
-Er du overrasket over givergleden?
-Jeg visste at dersom mange nok folk ble eksponert mot spleisen på Twitter så ville ballen begynne å rulle, og jeg visste om flere profiler på fintwit som var rause med veldedighet. Så nærmer vi jo oss juletiden og da sitter nok pengene litt løsere i lommeboken. Det som overrasket meg veldig, det var at det gikk så fort. Vi hadde nærmere 50 000 kr etter få dager. Nå har det stilnet litt, men det tikker inn donasjoner med jevne mellomrom og det er vi takknemlig for.
-Hvordan skal vi klare å få spleisen til å passere den magiske 100 000 kroners grensen?
-Fortsette å dele lenken, la flest mulig mennesker se at vi har en spleis på gang til et veldig godt formål. Ikke alle har anledning til å bidra med penger, det har jeg full forståelse for, men hvis alle deler så tror jeg vi kan nå 100 000 kroner før den 19 desember.
-Jeg antar at du håper på mildvær den dagen vi bikker 100 000 kroner?
-Ja, jeg har jo lovet å ta meg en dukkert den dagen vi bikker 100 000 kroner. Hvor vet jeg ikke, men jeg vet det blir kaldt.
Et måltid ut fra matsentralen koster rundt to kroner. All maten vi får er gratis og vi har veldig lave driftskostnader basert på frivillighetsarbeid.
Da valget til spleisen falt på Matsentralen mente jeg Twitter hadde gjort et godt valg. Etter å hatt en 15 minutters telefonsamtale i over en time med daglig leder for Matsentralen Rogaland, Tor Jan Bredenbekk er jeg hundre prosent overbevist om at Matsentralen er det rette valget. Å høre at barnefamilier sliter med å få endene til å møtes, og mat på bordet ikke er en selvfølge for mange vekker en spesiell følelse. Det er noe 1930-tallets depresjonstid over å høre at mennesker i verdens rikeste land må stå i matkø for å få utlevert bistandsmat.
-Hvordan fungerer Matsentralen, og hvordan kommer maten ut til dem som trenger den?
-Vi tar imot mat fra mange støttespillere som donerer overskuddsmat til oss. Vi treffer ikke brukerne direkte, men vi møter organisasjonene som vi har samarbeid med. Disse organisasjonene tar maten fra Matsentralen for å lage retter som serveres i cafeene sine, eller de lager matposer for å dele ut til dem som står i matkø.
-Hva er betingelsene for samarbeidspartnerne deres for å få utlevert mat fra Matsentralen?
-Vi har veldig strenge kriterier når vi skriver avtaler med de enkelte aktørene. Det er viktig for oss at maten kommer frem til dem som virkelig trenger den. Vi har tillit til at våre samarbeidspartnere har gode rutiner på plass for at maten skal komme til de trengende.
-Hvor mye mat leverer dere ut fra lagrene deres?
-Når vi først startet og begynte å kartlegge behovet estimerte vi mellom 80 og 100 tonn mat i året. Da vi la frem disse tallene til kommunen ble de lange i masken, og når behovet var så stort var det bare å komme i gang. Nå er vi inne i fjerde driftsåret og kommer til å passere 800 tonn mat i år.
-Det er skremmende og imponerende på en og samme gang.
-Ja, jeg er enig. Det er imponerende at det har blitt så mye, men det er så skremmende at behovet er så stort og at det er så mye matsvinn der ute. De 800 tonnene vi ser er bare å skrape med en negl på overflaten. Hold deg fast, det kastes 450 000 tonn spiselig mat hvert år.
-Det må jo være en enorm miljøgevinst å kunne bruke den maten som ikke butikkene ønsker å selge?
-Vi har tre viktige drivere i det arbeidet vi gjør. Det en er økonomien, bare tenk på hva 800 tonn mat koster, når du betaler 1000 kroner for en bærepose med matvarer. Det er enorme summer vi redder fra å bli kastet ut av vinduet. Så har du miljøaspektet, vi har reddet mat fra å bli kastet og destruert som igjen hadde medført til CO2-utslipp. Mat og matdestruksjon er en av CO2-verstingene. Det siste er det etiske. Vi som har vært heldigere i livet kan gi tilbake til dem som ikke har vært fullt så heldige. Matsentralens arbeid er et skikkelig kinderegg.
-Det er overraskende mange som trenger hjelp i dette landet.
-Det er dessverre veldig mange, og trenden er økende. Levekostnadene har gått opp og flere som lå på grensen tidligere har nå havnet under den. Det som er skremmende er at det er så mange barnefamilier. Familier som ikke klarer å sette mat på bordet til ungene. Det er heldigvis mange som har det godt i dette landet, men de tar dessverre mat, varme og tak for gitt. Det gjør ikke mange av dem vi hjelper. For dem er det en luksus.
-Dere opplever at flere trenger bistand nå enn før?
-Ja definitivt. Tidligere så hadde vi tre hovedgrupper av trengende, rusmisbrukere, psykisk syke og lavinntekts grupper. Vi så økning under pandemien, så ble viruset avløst av krigen i Ukraina og nå er det de økte levekostnadene som vipper familier av pinnen. Det er så gale at det har oppstått konflikter i matkøen, og noen organisasjoner har til og med ansatt vektere for å holde ro og orden i køen.
Det tristeste er å få direkte telefoner fra barnefamilier som sliter. Det var en som ringte gråtende og fortalte at de hadde tre unger, men ingen mat i kjøleskapet.
For mange er dette bare en julespleis. Det kjennes godt å kunne gi litt ekstra i julen. Men for de frivillige hos Matsentralen er dette hverdagen tolv måneder i året og for sluttbrukerne er dette et nødvendig tiltak for å få tak i mat. Tor Jan uttrykte takknemlighet for hver krone som ble donert og takket på vegne av hele organisasjonen. Vi i Investornytt støtter denne saken og håper at flere kan hjelpe spleisen bikke 100 000 kroner. Da får vi i tillegg gleden av å se en vinterbleik og kald Joachim pine seg med en dukkert.
Å se takknemligheten i øynene til dem man hjelper. Man kan se at man har gjort en forskjell i denne personens liv. Det er det mest givende for meg.
