De siste ti årene er det drept 958 journalister i verden, og enda flere er kastet i fengsel.
FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk kaller det høye antallet uakseptabelt.
For ti år siden utarbeidet FN en handlingsplan for å bedre journalisters sikkerhet, og Türk mener at denne tross alt har vært en suksess. Han viser til at rundt 50 land har etablert eller styrket mekanismer for å beskytte ansatte i mediene.
Det gjennomsnittlige antallet journalister som drepes har falt de siste årene, men det trengs likevel sterkere innsats, slo Türk fast under en konferanse
i forrige uke.
– Hver eneste trussel mot en journalist er en trussel mot deres rettigheter, mot mine rettigheter og mot alles rett til fri informasjon, mening og ytring, sa han.
Türk etterlyser blant annet tiltak for å hindre at stadig flere journalister blir forsøkt kneblet ved hjelp av søksmål og rettssaker, mens andre blir overvåket ved hjelp av avanserte spionprogrammet.
Türk oppfordrer også regjeringer til å gjøre mer for å beskytte journalister mot vold og trusler, og for å straffeforfølge dem som står bak
Bare 13 prosent av alle drap på journalister har siden 2006 endt med fellende dom, ifølge høykommissæren.
FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco)
er også sterkt kritisk til at så mange journalistdrap forblir uoppklarte og at de skyldige går fri.
– Ytringsfriheten kan ikke beskyttes når det er et så sjokkerende høyt antall uløste saker, sier Unescos generaldirektør Audrey Azoulay.
Hun frykter at mange journalister som følge av dette blir skremt fra å drive undersøkende og kritisk journalistikk.
I 2020 og 2021 ble det ifølge Unesco drept 117 journalister, 91 av dem utenfor arbeidstida.
I 2019 skjedde 40 prosent av alle journalistdrap i Latin-Amerika og Karibia, mens 26 prosent skjedde i Asia og Stillehavsregionen.
– Flere ble drept foran øynene på familiemedlemmer, inkludert barn, konstaterte Unesco nylig i en rapport.
Flere journalistdrap har fått stor omtale det siste året, blant dem drapet på palestinske Shireen Abu Akleh.
Den 51 år gamle Al Jazeera-korrespondenten ble skutt i hodet under en israelsk militæraksjon på den okkuperte Vestbredden 11. mai. Hun var iført hjelm og skuddsikker vest som var tydelig merket med PRESS.
Israelske talsmenn hevdet først at Akleh, som også hadde amerikansk statsborgerskap, ble drept av militante palestinere, men dette ble raskt avvist.
FNs menneskerettskontor, palestinske myndigheter
, Al Jazeera
, CNN
og Washington Post
gransket alle hendelsen og konkludert med at hun ble skutt av en israelsk skarpskytter, noe også den israelske forsvarsledelsen til slutt medgikk trolig skjedde.
På Filippinene fikk drapet på den anerkjente journalisten og radiopersonligheten Percival Mabasa i oktober stor oppmerksomhet, ikke minst da politiet anklaget lederen for kriminalomsorgen i landet for å ha beordret det.
63 år gamle Mabasa var en frittalende kritiker av tidligere president Rodrigo Duterte.
Gjerningsmannen overga seg, men skal ifølge politiet ha fått betalt for å drepe journalisten.
Kriminalomsorgens leder og nestleder, Gerald Bantag og Ricardo Zulueta er inntil videre suspendert, men nekter for å ha stått bak.
På Malta ble de to brødrene George og Aldred Degiorgio i forrige måned dømt til 40 års fengsel etter å ha innrømmet at det var de som plasserte bilbomben som drepte journalisten Daphne Caruana Galizia.
Ifølge påtalemyndigheten var det den velstående forretningsmannen Yorgen Fenech som beordret henne drept, noe han nekter for. Rettssaken mot ham er ennå ikke berammet.
Caruana Galizia var en av Maltas ledende gravejournalister og hadde dokumentert omfattende korrupsjon blant landets politikere og næringslivstopper.
Blant annet avslørte hun at kona til landets daværende statsminister Joseph Muscat hadde etablert et stråselskap i skatteparadiset Panama.
Drapet skapte sterke reaksjoner og bidro blant annet til at Muscat måtte gå av.
I Colombia ble lederen for nyhetsnettstedet Voces de Cordoba, Rafael Moreno, drept i oktober.
Gravejournalisten var gjentatte ganger truet på livet etter å ha avdekket korrupsjon hos lokale og regionale myndigheter.
I september klaget Moreno på at myndighetene hadde fjernet sikkerhetstiltakene rundt ham, og noen uker senere ble han drept i et attentat.
Ifølge den colombianske foreningen for ytringsfrihet er volden mot journalister i landet økende.
I 2021 ble det meldt om over 770 tilfeller av voldsutøvelse mot journalister, flere med dødelig utgang.
Ti journalister er drept i Colombia siden myndighetene inngikk en fredsavtale med Farc-geriljaen i 2016.
Unesco samarbeider i likhet med FNs høykommissær for menneskerettigheter med land for å utarbeide og implementere bedre lovverk, samt for å trene opp sikkerhetsstyrker, påtaleansvarlige og dommere.
Dette for «å styrke journalisters rettigheter og sikre at angrep mot dem blir etterforsket og straffeforfulgt.»
(©NTB)
