For fire år siden lå Lula da Silvas renomme og politiske framtid i ruiner. Søndag gjorde han comeback og får som 77-åring en ny periode som Brasils president.
Sist han var president, avsluttet han sine to perioder i 2010 som den mest populære presidenten i Brasils historie.
Da hadde han ved hjelp av sitt velferdsprogram og gode tider for råvareeksport løftet 30 millioner brasilianere ut av fattigdom, samtidig som han opprettholdt en sunn markedsøkonomi.
Men noen år senere ble han viklet inn i en korrupsjonsskandale med en luksusleilighet i Rio de Janeiro og ble dømt til fengsel. Det torpederte valgkampen hans i 2018 og banet veien for høyrepopulisten Jair Bolsonaro, som ble valgt til president.
Dommen ble opphevet, og han var fri til å stille til valg igjen i år. Men han er ikke frikjent, og ryktet henger ved ham. Det har Bolsonaro utnyttet til fulle, selv om hans egen familie og medarbeidere har vært gjenstand for flere korrupsjonsanklager.
Lulas vei til maktens øverste sfærer i verdens fjerde største land har vært bratt og bemerkelsesverdig. Han vokste opp i det fattige nordligste nord i Brasil, som yngstemann i en ungeflokk på åtte. Han fikk lite skolegang og arbeidet blant annet som skopusser.
Faren reiste til São Paulo for å finne arbeid, men da moren og ungene reiste etter noen år senere, hadde faren fått seg ny samboer, og Lulas mor måtte oppdra ungeflokken alene.
Som 14-åring fant Lula seg arbeid i metallindustrien. Det var hardt arbeid, og en ulykke kostet ham den ene lillefingeren. Han ble etter hvert fagforeningsaktivist og var med på å arrangere store streiker mens Brasil fortsatt var et militærdiktatur.
Han gikk så inn i politikken med sitt eget parti, Partido dos Trabalhadores (PT, Arbeiderpartiet), ble valgt inn i kongressen i 1986 og stilte for første gang i presidentvalget i 1989. Det endte med tap, men han stilte igjen flere ganger før han ble valgt i 2002.
Lula var heldig med å ha blitt president midt i en periode med stor råvareeksport i Latin-Amerika, ikke minst til et råvaresultent Kina, og store eksportinntekter.
Det bidro til å gi ham penger til å innlede en kamp mot sult og underernæring og starte boligprogrammer og programmer for rent vann i slumområder.
Men den viktigste velferdsordningen var Bolsa Familia, som innebar økonomisk støtte til fattige familier på betingelse av at de sendte barna på skole og fikk dem vaksinert. Det løftet millioner av brasilianere ut av fattigdom og sikret ham mange lojale tilhengere.
Samtidig kunne han opprettholde en sunn markedsøkonomi, i strid med frykten mange følte for at han skulle følge i sporene til Hugo Chávez i Venezuela. Med sterk vekst år etter år ble Brasil verdens åttende største økonomi og gikk fra svært gjeldstynget til å bli en kreditornasjon.
I hans periode ble kampen for bevaring av regnskogen i Amazonas trappet opp, blant annet med betydelig pengestøtte fra Norge og andre land.
Da hans to perioder var over 1. januar 2011, hadde han en oppslutning på 80 prosent, og USAs daværende president Barack Obama kalte ham verdens mest populære politiker.
Men så snudde lykken for ham. Partiet hans ble viklet inn i den store korrupsjonsetterforskningen Lava Jato, og hans håndplukkede etterfølger Dilma Rousseff ble avsatt i en tvilsom riksrettssak.
Så ble han selv dømt til fengsel for korrupsjon og pengevasking og ble sittende innesperret på en politistasjon i Curitiba, og med valget av den høyreradikale Bolsonaro som president, lå hans politiske arv i ruiner.
Samtidig raknet også privatlivet da hans kone døde, etter Lulas mening delvis på grunn av stresset som korrupsjonsanklagene og granskingen førte til.
Men sakte lysnet det. Han fikk seg ny kjæreste – Rosângela da Silva, med kjælenavnet Janja, som han korresponderte med ved hjelp av advokaten som smuglet brevene ut og inn av fengselet. Så ble han løslatt etter 580 dager buret inne, og i midt i valgkampen i år giftet han seg med Janja.
– En dag, om Gud vil, kan vi kanskje offentliggjøre kjærlighetsbrevene. Men bare for dem over 18 år, sa han på et valgmøte i september.
Søndag ble han valgt til sin tredje periode som president, med knappest mulig margin. Denne gangen er han ikke så heldig at han har en god økonomi i landet å bygge på, og dessuten har han halve befolkningen i et sterkt polarisert land mot seg.
(©NTB)
