Verdens dyrebestander har minket med 69 prosent siden 1970, ifølge en omfattende WWF-rapport. – Vi ødelegger livsgrunnlaget vårt, advarer organisasjonen.
Særlig i de tropiske og mest artsrike regionene i verden er utviklingen dramatisk. Her faller bestandene av ville dyr i svært rask takt.
– Living Planet Report presenterer sjokkerende tall og viser at vi står overfor to akutte kriser: menneskeskapte klimaendringer og tap av naturmangfold, sier Karoline Andaur, som leder miljøorganisasjonen WWF i Norge.
Organisasjonen samarbeider med forskere i arbeidet med rapporten, som utgis hvert annet år.
I årets versjon anslås det at de overvåkede bestandene av ville dyr i Latin-Amerika og Karibia i snitt er redusert med hele 94 prosent mellom 1970 og 2018.
Hvis dette tallet er representativt for utviklingen mer generelt, gjenstår i dag bare en liten rest av det opprinnelige dyrelivet i denne delen av verden.
Én art som illustrerer situasjonen, er amazonasdelfinen. Her har bestanden minket med 65 prosent mellom 1994 og 2016.
Også i Afrika og deler av Asia er utviklingen dramatisk. De afrikanske dyrebestandene anslås å ha minket med 66 prosent.
Bestanden av østlig lavlandsgorilla – en av menneskets nærmeste slektninger i dyreriket – har falt med hele 80 prosent mellom 1994 og 2019. Alle variantene av gorillaer er utrydningstruede.
– Naturkrisen vi står i, er akutt og krever umiddelbare tiltak. Vi har ingen tid å miste, sier Andaur i en uttalelse.
I vurderinger av tilstanden til naturen og dyrelivet er fokus ofte på hvor mange dyr som er utrydningstruet.
Ekspertene bak WWFs rapport ser også på situasjonen for dyr som ikke ennå er truet av utryddelse. Resultatene viser hvordan bestandene og antall individer har minket i voldsom fart.
En av de viktigste årsakene er at dyrene mister sine leveområder. I tillegg peker WWF på overhøsting, introduksjon av fremmede arter, forurensing og effektene av klimaendringene.
Andre forskere har kommet til lignende resultater tidligere. En studie
fra 2017 beskrev situasjonen for 177 pattedyrarter. Nesten halvparten av disse hadde gått kraftig tilbake og mistet over 80 prosent av sine leveområder siden starten av 1900-tallet.
I WWFs rapport er det virveldyr som er undersøkt. Det vil si pattedyr, fugler, fisk, amfibier og reptiler.
Store deler av verdensøkonomien og milliarder av mennesker er avhengige av naturen, påpeker WWF. Organisasjonen mener tiltak for å hindre ytterligere tap av naturmangfold – samt restaurering av livskraftige økosystemer – må stå øverst på den globale agendaen.
– Rapporten er et bevis på at vi er i ferd med å ødelegge selve livsgrunnlaget vårt, advarer Andaur.
I desember skal representanter for verdens land samles i Montreal i Canada for å bli enige om en ny internasjonal avtale om bevaring av natur. WWF har store forhåpninger til avtalen.
– Naturavtalen er en sjelden mulighet til å endre kurs, reparere vårt ødelagte forhold til naturen og skape en mer bærekraftig og sunnere fremtid for alle, sier Andaur.
Også i Norge finnes det arter som er i sterk tilbakegang. Blant disse er lomvi, dverggås, ål og brugde – verdens nest største fisk.
I Europa og Sentral-Asia har dyrebestandene i snitt minket 18 prosent de siste drøye 50 årene. Nedgangen er mindre enn i andre regioner, og en av årsakene er at mange naturområder i Europa var borte allerede før 1970.
En viktig årsak til at leveområder og dyrebestander minker, er at skog hogges og stadig nye områder tas i bruk til landbruk. Dette skjer blant annet i regnskogen i Amazonas.
Forskere, eksperter og aktivister har gjentatte ganger ropt varsku om utviklingen. Noen av dem bruker uttrykket «masseutryddelse» om det som er i ferd med å skje.
– Jeg synes ikke det er noen overdrivelse. Masseutryddelsen er allerede i gang, og den er forårsaket av mennesker, sa professoren Bob Watson, daværende leder for FNs naturpanel, til NTB i 2017.
(©NTB)
