Lurer du på hva budsjettimpuls er, eller hva nøkkeltallene egentlig forteller? Og hva er proveny? Her er en guide til statsbudsjettsbegrepene.
Presis klokka 8 torsdag offentliggjør Finansdepartementet det som kalles nøkkeltallene, som er de viktigste makroøkonomiske tallene som regjeringen legger til grunn for sitt budsjettforslag. De viser:
* Hvor mange oljemilliarder regjeringen har tenkt å bruke, og hvor mange prosent av oljefondet dette utgjør. Handlingsregelen tilsier at det kan brukes inntil 3 prosent av fondets verdi ved inngangen av budsjettåret i et normalår.
* Hvor stor økonomisk vekst regjeringen tror det vil bli det neste året.
* Hvordan regjeringen ser for seg at budsjettet vil påvirke sysselsettingen og din og min lommebok.
Veldig forenklet kan man si at Statens inntekter i hovedsak kommer fra skatter og avgifter og oljefondet.
På finansspråket kalles bruken av oljemilliarder for «strukturelt oljekorrigert underskudd». Det betyr ganske enkelt at utgiftene i budsjettet overstiger statens inntekter (oljeutgifter- og inntekter er ikke medregnet), og at staten dermed må hente x antall milliarder fra oljefondet for å dekke underskuddet.
Når nøkkeltallene er lagt fram, kommer det til å bli mye snakk om budsjettimpulsen.
Den regnes for å være blant de mest interessante nøkkeltallene i budsjettet og gir et bilde av om bruken av oljepenger bidrar til å gi mer gass eller bremse opp i økonomien.
Hvordan det går for økonomien, kommer til syne i bruttonasjonalprodukt (BNP). Det er et tall for samlet verdiskaping i Norge. Her skiller man gjerne mellom to størrelser: BNP i Fastlands-Norge og BNP inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart.
Budsjettimpulsen regnes ut ved å se hvor stor andel oljepengebruken utgjør av Fastlands-BNP, justert for konjunktursvingninger. Dersom budsjettimpulsen er negativ, noe det er gode grunner til å forvente i år, betyr det at det brukes mindre oljepenger i forhold til BNP enn året før.
Et annet begrep som blir mye brukt i forbindelse med statsbudsjettet, er «proveny». Det betyr ganske enkelt hvor mye penger staten får inn gjennom grep i skatte- og avgiftspolitikken i forhold til hva det koster.
Når et tiltak har såkalt «negativ provenyeffekt», betyr det at staten taper inntekter.
Om dieselavgiften skrus ned, slik budsjettlekkasjer kan tyde på, vil det gi negativ proveny.
I tillegg skiller Finansdepartementet mellom «påløpte» og «bokførte» effekter av de ulike tiltakene: Påløpt vil si hvor stor helårseffekten vil bli for hvert år framover, mens bokført er hvor stor effekten blir for neste års budsjett.
Ett eksempel er om regjeringen legger inn økt CO2-avgift i budsjettet, men lar endringen først inntreffe i juni neste år. Da vil den påløpte effekten bli langt større enn den bokførte.
Både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har gjentatte ganger understreket at de legger opp til en lavere oljepengebruk enn tidligere.
De mener det er nødvendig å trykke hardt på bremsepedalen for å hindre overoppheting av økonomien.
Mer penger til for eksempel veier, bygg og anlegg kan nemlig føre til økt etterspørsel, noe som igjen vil øke prisene og gi økt inflasjon, ifølge statens regnemestere.
Og det kan igjen få Norges Bank til å øke rentene – noe som vil ramme folks lommebøker. I tillegg til at alt blir dyrere.
Også skatter og avgifter vil ha mye å si for folk flest. Hvem som vil få høyere og hvem som får lavere skatt, og hvordan avgiftsnivåene blir framover, blir kjent klokka 10 når regjeringen legger fram budsjettdokumentene.
Dokumentene er tilgjengelige for alle på Finansdepartementets nettsider.
Her får man en oversikt over alle temaer fra A til Å og en fylkesvis oversikt over tiltakene i statsbudsjettet.
(©NTB)
