Når lånerenta nå øker er det ikke først og fremst boliglånene som er problemet, men forbrukslånene, sier forsker.
Av Idun Haugan
Norges Bank har i løpet de tre siste månedene økte styringsrenten fra 1,25 til 2,25 prosent, og det varsles at den kan komme opp i 5 prosent om et års tid. Høyere rentenivå bidrar til at det blir vanskeligere å få boliglån, og mange boligeiere er bekymret for økte avdrag på boliglånet.
Førsteamanuensis Are Oust ved NTNU Handelshøyskolen er ikke så bekymret. Han mener det vil gå bra for de fleste.
– Flesteparten av husholdningene vil klare en renteøkning til 5 prosent greit. På tross av en bred kostnadsøkning er det mange av husholdningene som ikke en gang har begynt å spare. Og norske husholdninger har generelt ganske mye å gå på når det gjelder sparing, sier Are Oust (bildet).
For eksempel kan redusering av forbruk av varer og tjenester som man egentlig ikke må ha, bidra til sparing og gi penger på kontoen.
Vi kan for eksempel ta en et par runder med oss selv før vi drar kortet: Trenger jeg den tingen eller det klesplagget? Må egentlig sofaen skiftes ut? Og hvor dyre skal julegavene være?
Refinansierer forbrukslånene inn i boliglånet
– Vi er imidlertid bekymret for betydningen renteøkning vil få for de gruppene som vil få problemer, sier Oust.
Det gjelder ikke minst 8-10 prosent av husholdningene benytter seg av forbrukslån som de refinansierer inn i boliglånet når de får muligheten.
– Det er kanskje ikke først og fremst boliglånene som er problemet, men forbrukslånene. Vi er bekymret for hvilken betydning det vil få for disse husholdningene som har tillagt seg et ikke-bærekraftig forbruksmønster om refinansiering ikke lengre er en mulighet, sier Oust.
– Husholdninger som ikke har evnet å spare når kostnadene har vært lave, vil få problemer når kostnadene stiger.
– Hvis de i tillegg blir sittende med forbrukslån over lang tid vil de høye rentene på disse lånene kunne føre dem ut i et betydelig uføre.
Forbrukslån bør benyttes i mindre grad enn i dag, sier Oust.
– Gjeldsregisteret har hatt en vis dempende betydning, men restriksjonene fra myndighetene burde vært sterkere.
Gjeldsregisteret ble etablert i 2019 og inneholder opplysninger om usikret gjeld.
En studie av Are Oust, i samarbeid med to andre forskere, konkluderer med at endringer i ulike gjeldskilder og refinansieringsmønstre kan øke antallet økonomisk sårbare husholdninger når belåningsbestemmelser utelukkende pålegges boliglångjeld.
Oversikt over forbruksgjeld i Norge
Denne rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gir en oversikt over hvordan usikret gjeld har utviklet seg i ulike deler av befolkningen siden gjeldsregisteret ble etablert i 2019.
I 2019 var det 1,2 millioner personer over 17 år som hadde slik gjeld. Innen utgangen av 2021 hadde 30 prosent av dem – 364.400 personer – blitt gjeldfrie, men det var kommet til 237.500 nye låntakere. Dermed er samlet nedgang i antall låntakere var rundt 11 prosent, men den samlede forbruksgjelden er den samme.
Her er oversikt over nordmenns forbrukslån og kredittkortgjeld.
Stresstesten
Bankenes utlånspraksis blir regulert av utlånsforskriften. Den inneholder tre hovedregler som er med på å begrense hvor mye lån du kan ta opp: Kravet til egenkapital på 15 prosent, at du maksimum kan låne 5 ganger inntekten og «stresstesten».
Sistnevnte innebærer at låntaker må kunne tåle en renteøkning på fem prosent når man tar opp et boliglån.
– I den perioden vi har vært gjennom har hovedfokuset vært på de to første av disse for de brede lagene av befolkingen, mens stresstesten kanskje først og fremst har rammet de med lavere inntekter, sier Are Oust.
Renteøkningen bidrar til at stresstesten gjør store utslag på hvor mye en person eller en husholdning kan få i lån.
– Bør endre stresstesten
– Om en beholder dagens stresstest og bankrentene om et år er på 5 prosent så vil stresstesten bli gjennomført med 10 prosent rente. Dette vil da føre til et klart skifte hvor stresstesten for mange vil bli den faktoren som vil begrense hvor mye gjeld du kan ta opp.
– Dette samtidig som en rente på 10 prosent fortsatt fremstår som urealistisk, sier Are Oust, som mener stresstesten bør endres.
Bankenes utlånsforskrift ble innført i 2015, er senere endret og strammet inn flere ganger. 3. oktober la Finanstilsynet fram sine råd angående utlånsforskriften.
Finanstilsynet foreslår blant annet å beholde dagens stresstest, og redusere maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
Det er på oppdrag fra Finansdepartementet at Finanstilsynet har vurdert både bankenes utlånspraksis, utviklingen i boligprisene og husholdningenes gjeld – og hvordan utlånsforskriften har påvirket dette.
Les mer om Finanstilsynets vurderinger og forslag.
Bekymret for boligmarkedet
– Vi er bekymret for hva som vil kunne skje med boligmarkedet. Blant de 8-10 prosentene av husholdningene som benytter seg av forbrukslån for å refinansiere boligene sine, vil mange måtte selge boligene sine, sier Oust.
– I tillegg er det viktig å huske på at den sterkeste demperen på gjeldsveksten ville vi fått om vi hadde fått dempet boligprisveksten. For å få til det trengs det vi at det bygges nok boliger, understreker Are Oust.
