Over hele Europa åpner folk strøm- og gassregningene med angst. Mange prøver å spare energi. I lille Feldheim sør for Berlin er stemningen en helt annen.
De 130 innbyggerne i bygda i Brandenburg har vært selvforsynt med energi i mer enn ti år.
På midten av 1990-tallet gikk Feldheim inn for et modig eksperiment: Det ble bygd en håndfull vindmøller for å skaffe strøm til innbyggerne. Så bygde man et lokalt strømnett, solpaneler, batterilagring og flere vindmøller. Et biogassanlegg som opprinnelig ble bygd på en svinefarm, ble utvidet.
Det siste tiltaket skaffet varmtvann til hele bygda, i tillegg til at det skaffet bondelaget ekstra inntekter. For tiden bygger man også opp et hydrogenanlegg.
Nå er det hele 55 vindmøller i skråningene rundt Feldheim. De kan synes, men ikke høres, og på grunn av dem har innbyggerne tilgang til noe av den billigste strømmen og gassen i hele Tyskland. Også norske Statkraft
er inne i bildet og eier en vindpark i bygda.
– De kan sove godt om natten. De har ingen grunn til å bekymre seg, fordi prisene de betaler ikke kommer til å endres i umiddelbar fremtid, sier Kathleen Thompson.
Hun jobber for den lokale organisasjonen Neue Energien Forum. Bygdas aktive innsats for å bygge opp fornybare energikilder tiltrekker seg tusenvis av nysgjerrige besøkende i året. Den står også i sterk kontrast til resten av Tyskland, som fortsatt er avhengig av å importere fossile energikilder.
Det ble særlig tydelig da Russland invaderte Ukraina i februar. Avhengigheten av russisk kull, olje og naturgass ble plutselig et umiddelbart sikkerhetsproblem for hele Europa.
Tross at Tyskland har brukt milliarder av euro på å bygge opp fornybare energikilder og redusere klimagassutslippene sine, sto fortsatt kull, gass og kjernekraft for mer enn halvparten av strømproduksjonen.
Som i Norge er manglende overføringskapasitet et problem. Vindmøller i nord må stadig tas ut av drift, mens fossile kraftverk tas i bruk for å skaffe strøm til industri i sør.
Michael Knape er ordfører i kommunen Treuenbrietzen, som Feldheim hører til. Han forklarer at nøkkelen til gjennomslag for bygdas ambisiøse plan var å la innbyggerne delta i – og tjene på – prosjektet.
Vindmølleparker andre steder i Tyskland møtes ofte med sterk motstand, også på mindre bemidlede steder. Lille Feldheim åpnet på sin side for så mange vindmøller at bygda eksporterer 250 ganger mer strøm enn de bruker.
– Innbyggerne må føle at det grønne skiftet tilhører dem, og ikke pålegges ovenfra, sier Knape.
Han gir også myndighetene æren for at de ikke grep inn i eksperimentet. Det var nemlig i en juridisk gråsone som kunne ført til problemer.
– I Tyskland får man noen ganger inntrykk av at det er et enormt problem hvis man gjør feil. Det er bare gjennom feil man gjør framskritt, sier ordføreren.
Grasrotinngangen til Feldheim står i sterk kontrast til den vanlige praksisen i Tyskland. Det vanlige er at store energiselskaper bygger og drifter store kraftprosjekter. Mindre prosjekter møter på sin side ofte på en rekke byråkratiske vanskeligheter.
– Jeg er overbevist om at med dagens press i Europa har alle forstått at vi må møte dette problemet på en annen måte enn før, sier Knape.
Han mener prosjekter som Feldheim kan bli en del av løsningen, selv om ikke alle kan kopiere det.
83 år gamle Siegfried Kappert er også optimist. Han har bodd i Feldheim hele livet, og betalte med glede regningen på 3.000 euro (drøyt 31.000 kroner) for å koble huset sitt opp mot de lokale strøm- og varmenettene.
Den investeringen har lønnet seg og vel så det. Bygdas innbyggere har lave energikostnader. Feldheim, som ligger i det tidligere Øst-Tyskland, har praktisk talt null arbeidsledighet og har nylig hatt råd til flere investeringer: nye fortau, gatelys og et lite kulturhus i en ombygd låve med solpanel på taket.
Kappert er lei for at tidligere statsminister Angela Merkel tillot at Tyskland ble avhengig av russisk energi. Han synes også at hennes parti CDU/CSU bør slutte å angripe regjeringen.
– De bør jobbe sammen, det hadde vært det rette, sier han.
83-åringen har levd gjennom flere epoker i tysk historie. Som barn opplevde han at Den røde armé rullet inn i bygda på slutten av andre verdenskrig. Han vokste opp under østtysk kommunisme, og opplevde så enda en dramatisk endring i 1990 da Tyskland ble gjenforent. Han er svært tilfreds med hvordan Feldheim har lyktes med energipolitikken sin.
– Vi så etter et spor vi kunne følge, og fant det. Jeg kan helt ærlig si at vi er stolte av dette, sier Kappert.
(©NTB)
