Kapitalkravet til bankene opprettholdes, og bankene må dermed fortsatt ha en buffer på 2,5 prosent i fall det kommer dårlige tider.
– Norske husholdninger har høy gjeld, men det siste året har gjeldsveksten avtatt. Veksten i eiendomsprisene har også avtatt etter å ha vært høy under koronapandemien. Fremover venter vi at eiendomsprisene vil falle noe, og at kredittveksten avtar videre, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.
Framover venter sentralbanken lave tap i bankene, men Wolden Bache understreker at det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen.
– Økte renter og høy prisvekst kan gi et mer markert fall i eiendomspriser og en kraftigere avdemping i økonomien enn vi ser for oss. Store svingninger i internasjonale energi- og finansmarkeder kan gi forstyrrelser som forplanter seg til det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet kan føre til at forstyrrelser får større konsekvenser for norsk økonomi. Det kan gi økte tap i bankene, sier hun.
Den såkalte motsykliske kapitalbufferen er et krav til norske banker om å ha penger liggende klart til bruk i dårlige tider.
Kravet ble redusert fra 2,5 til 1 prosent i mars 2020. Siden har kravet økt en rekke ganger, og i mars ble det igjen besluttet et krav til 2,5 prosent kapitalbuffer med virkning fra 31. mars 2023.
(©NTB)
