Sentrum-venstreregjeringen i Tyskland planlegger en stor reform av det omstridte arbeidsmarkedssystemet som ble innført på 2000-tallet.
Olav Scholz’ regjering innfører et system med «borgerpenger» for å erstatte Hartz IV-loven som ble innført av den forrige sosialdemokratiske statsministeren, Gerhard Schröder.
Systemet skal etter planen tre i kraft allerede neste år dersom det blir vedtatt av Forbundsdagen. Grunnbeløpet i de tyske trygdesatsene skal etter planen økes: fra 449 euro i måneden (4.500 kroner) til 502 euro for enslige, og 420 euro for unge.
Den viktigste delen av reformen kommer imidlertid i arbeidsformidlingen: arbeidssøkende skal bli utsatt for langt mindre press på formidlingssentre, og utsettes for færre sanksjoner enn før dersom man ikke følger arbeidsformidlingens anbefalinger. Det blir etter planen ingen sanksjoner de første seks månedene dersom en arbeidsledig person avslår et jobbtilbud.
Sanksjonene skal etter planen erstattes av insentiver for å omskolere eller videreutdanne seg. Arbeidsminister Hubertus Heil legger til at man fortsatt må samarbeide med arbeidsformidlingen.
– Folk som kronisk dropper avtaler vil møte juridiske konsekvenser i det nye systemet. Men det nye systemet er i oppmuntringens og myndiggjøringens ånd, ikke mistroens, sier han.
I tillegg åpner forslaget for at boligkostnader betales i sin helhet i to år. De som mottar ledighetstrygd vil også kunne spare opptil 60.000 euro gjennom disse to årene.
Den konservative opposisjonen raser mot forslaget og mener det vil føre til at folk mister motivasjonen til å jobbe. De kontroversielle Hartz IV-lovene som forslaget erstatter ble vedtatt i 2004, og var en svært viktig del av Schröders ettermæle. Han fikk kritikk fra mange hold og det oppsto demonstrasjoner i gatene da han presset gjennom reformene.
Hartz IV innførte ekstra press på de arbeidsledige, som møtte på sanksjoner dersom de ikke tok de jobbene som ble tilbudt, samtidig som man økte trygdesatsene.
(©NTB)
